Første trehus med vegger av hampbetong og leire

– Velkommen inn i et aktivt hus av smarte og naturlige materialer, sier britisk-kanadieren.

Kunnskap om lokale materialer

Fra gata ser ikke trehuset anderledes ut enn andre moderne nybygg med trekledning.

– Jeg var inspirert av stabbur med saltak da jeg tegnet huset. Massivtre valgte jeg fordi du kan tilpasse konstruksjonen til kompliserte tomter. Du slipper å bruke mye tid på finish av innvendige flater og ved å heise inn elementene skåner vi trær og vegetasjon, sier Dalziel.

For Dalziel er blitt glad i norsk gran, furu og eik.

– Noe av det første jeg oppdaget i Norge var de gamle byggeskikkene med tre. Før arbeidet tømrerne med gode og lokale materialer. Da fikk vi hus som varte lenge. Nå samles de så fort som mulig med billige byggematerialer av plast, gips og betong. Det gir boliger med kort levetid, dårlig inneklima og høy miljøkostnad.

Dalziel vil det motsatte.

– Jeg kritiserer ikke hvordan norske tømrere må jobbe. Dagens nybygg speiler utviklingen ellers i samfunnet. Boliger er blitt som klær og sydenreiser – de skal være kjappe og koste minst mulig.

– Men det er helt feil vei. Riktige materialer og håndverkere har en pris som vi må løfte frem. Ellers blir ikke byggebransjen bærekraftig, fastslår Dalziel.

Det radikale huset han bygger (med bistand fra den tyske tømrermesteren André Czelusta i Lignatec massivtre) skal gi nye fakta og innspill til debatten om hva bærekraftige småhus bør være.

Gulv, trapper og innvendige vegger er av massivtre. Ytterveggene er noen få stendere, bjelker og en avstivende plate massivtre.

Vegger av hampbetong

– Det er et trehus i konstruksjonen med yttervegger i hampbetong. Sannsynligvis verdens nordligste, selv om jeg vet at det også er lignende hus i Sverige og Danmark, sier han.

Siden 1980-tallet er det bygget noen boliger med halm i Norge. Dalziel mener at hamp har andre kvaliteter.

– Hamp er helt anderledes og til dette huset brukes den på to måter. Trekjernen fra hampen er blandet med kalk og formet til plater, mens de sterke fibrene brukes som isolering rundt vinduer og lyddemping.

– Hamp og kalk er brannsikkert, tåler fukt og råte – og fordi platene er 100 % organiske, kan du ombruke materialene flere ganger eller kompostere alt, forklarer Dalziel.

Ytterveggen av hampbetong skal kles med 60 mm treplater fra Steico som stiver opp veggen og forbedrer U-verdien.

– Ellers måtte veggen bli 40 cm tykk for å innfri TEK17. Hampbetongen er velegnet som yttervegg opptil 26 cm. Sånn som det er med massivtre, der du kan innfri TEK17 om du bygger 60 cm vegger. Men det er jo upraktisk, fastslår Dalziel.

Et annen fordel med hamp som byggemateriale er CO2-regningen.

– Planten absorberer inntil fire ganger så mye CO2 som trær per hektar. Hamp trenger verken matjord eller mye vann for å gro flere meter årlig. De grønne egenskapene ved byggemateriale er nå velkjente og det bygges et økende antall boliger og kontorbygg med hamp i Europa, forklarer han.

Inni hampen bærekraftig

Hamp er en av våre eldste kulturplanter, kjent og sannsynligvis dyrket i store deler av Norge allerede i vikingtiden.

Den er en ettårig plante som hører sammen med humle i hampfamilien (Cannabaceae). Hamp er en rasktvoksende plante som trenger lite vann og er motstandsdyktig mot ugress, ulike sykdommer og skadedyr.

I dag er en av underartene mest kjent som rusmiddel og derfor er all dyrking av hamp i  Norge totalforbudt, uansett type. Selv ikke utprøving av planten under kontrollerte, forsøksmessige betingelser er tillatt. Men bruk av såkalt «teknisk hamp» i  klær, tau og andre produkter er lovlig.

I EU dyrkes det nå økende mengder hamp til tekstil, industri- og byggevarebransjen. Et anslag sier at bruken av hampbetong vil øke med 16 % årlig fra 2021 til 2028.

En hektar hamp binder opptil 15 tonn CO2 og det er bygget mange boliger og offentlige bygg med hampbetong i Europa. Verdens største byggevareprodusent, Saint-Gobain Weber France, leverer nå ulike produkter av og med hamp via sitt datterselskap Tradical.

Byggeplater av leire

Det tredje byggematerialet som Dalziel bruker er byggeplater av leire. Disse er fra tyske ClayTec, som har levert sertifiserte materialer til bransjen og byggmestere siden 1992.

– Veggene av massivtre og hampbetong kles innvendig med leireplater. Som også kan brukes utvendig bak trepanelet, forklarer Dalziel.

Som med gips oppfyller leiren brann- og lydkravene.

– Andre fordeler ved å kle veggene med leire på innerveggene er at de regulerer fuktighet, temperatur og absorberer CO2 og VOC (såkalt flyktige organiske forbindelser  – giftstoffer og kjemikalier fra hverdagsprodukter, red)

– Hvordan samvirker leiren med massivtre?

– Med leire er det slik at jo større areal, jo bedre. I peisestuen kler vi massivtreveggene med leireplater, og påfører leire på veggene med hampbetong. Varmen fra vedovnen tas opp av leireveggene som holder lenge på energien, svarer Dalziel.

Organisk byggavfall og inneklima

Dalziel komposterer restene av tre, hampbetong og leire i egen hage på tomta.

– Er ikke det den smarteste avfallshåndteringen! Tenk om alle byggeplasser hadde en komposthaug i stedet for fem containere! Da bidrar vi med matjord når vi bygger nye hus, sier han.

Sånt inneklima og CO2-regnskap fenger huskjøpere i Europa.

– Myndigheter og forbrukere synes dette er veldig viktig. Folk vil bo sunnere og mer miljøvennlig, og betaler gjerne litt mer for det. Akkurat som de investerer i helse på andre områder, fastslår Dalziel.

– For disse materialene koster mer?

– Nå må jeg importere alt selv fra Tyskland og Frankrike. Da blir de litt dyrere. Men om flere bruker dem, går jo prisene ned. Jeg jobber for å få produktene inn i norske butikker, inntil det skjer kan interesserte kontakte meg så skal jeg hjelpe dem, sier Dalziel.

Skal slike byggematerialer bli brukt i Norge, må flere lære om egenskapene deres.

– Dette huset er jo et pilotprosjekt og jeg tar en viss risiko ved å investere i bruk av materialene på eget hus. Samtidig er det så spennende å bygge dette selv. Det praktiske håndverket og utførelsen er like viktig som akademiske teorier, sier Dalziel.

Et av målene med huset er å bevise at materialene gir et sunnere inneklima uten bruk av kompliserte ventilasjonssystemer.

– I Europa er det bygget kontorbygg med leirevegger og en datamaskin som regulerer hele inneklimaet ved å åpne og lukke vinduer. Leiren opptar CO2 fra inneluften, slik reguleres inneklimaet enkelt.

Dalziel har installert et ventilasjonssystem i huset.

– Helst ville jeg klart meg uten. Men vi vil oppfylle TEK17-kravene, får varmtvann fra systemet og har et våtrom uten vindu. Det får vi med en NIBE 750 avtrekksvarmepumpe. Den tilfører frisk luft fra noen få ventiler i veggene i første etasje og ved å åpne vinduene.

Ventilasjonssystemet tar vare på trehuset.

– Massivtre trenger jo 40-50 luftfuktighet ellers sprekker det opp. Når det blir for tørt i huset, stenger ventilene slik at fuktigheten opprettholdes. Med ventilene får jeg et kretsløp som bruker fuktighet fra våtrommene til gode for konstruksjonen, forklarer Dalziel.

Skal bo og forske i 5 år

Når huset er ferdig i april flytter Dalziel og familien inn. Bygget er en del av doktorgraden han nå tar ved Arkitekthøyskolen i Oslo.

– Men det er bare begynnelsen. De neste fem årene skal jeg og andre forskere finne U-verdier, måle inneklimaet og skaffe reelle data på hvordan massivtre, hampbetong og leire fungerer i norskt klima, forteller Dalziel.

Huset har ikke noe klimaregnskap enda.

– Det kommer. Foreløpige tall viser at huset blir CO2 nøytralt og sannsynligvis CO2 positivt, sier Dalziel som mener at byggebransjen bare er på startstreken når det gjelder bærekraft og grønne løsninger.

– Hittil har myndigheter og byggebransjen bare laget nye regler for utdaterte og forurensende byggemetoder og materialer. Forandringen må være mye større og da må vi bruke smartere materialer som er fornybare – uten komplisert teknologi – med godt håndverk.

Tømreren og arkitekten er spent på hva huset hans kan få til i Norge.

– Hampbetong og leire kan fint bli like lønnsomme å produsere og bruke som mer forurensende byggevarer. Jeg vil vise at økonomien vår ikke går dukken, bare fordi vi må bygge med enklere materialer, sier Dalziel og legger til;

– Jeg tror på en flott fremtid for husbygging der naturlige materialer brukes av håndverkere som skjønner seg på dem.

Fakta: «House for a Forest» på Oppsal

Tomta bevarer 12 eldre trær og huset står på påler for å bevare grunnfjellet og rot-, sopp- og jordsystemer.

I stedet for grus og plastmembran på parkering- og snuareal legges det ut treflis. Ytterveggene består av brent kalk og hamp med ubehandlet trekledning, mens konstruksjonen er av kortreist massivtre av gran fra Splitkon.

Europeiske produkter med DIN sertifikat (europeisk godkjenning) som brukes er

• Veggelementer av hampbetong fra Tradical (Weber France Saint-Gobain)
• Kalkpuss Tradical Thermo Préfa Lime Binder
• Leireplater fra Claytec og Yosima leirepuss
• Nativo plater, Fermacell fibergips og Silencio gulvsystem fra Hunton
• Gutex Multitherm byggeplater av resirkulert trespon
• Steico duo dry 60 mm trekledning
• Hamp rullematter fra Eden Logic
• Protan takmembran samt SIGA og Ampacoll INT byggetape (eneste plast i bygget i følge Dalziel)

Fra 2025 vil Dalziel selge og formidle bærekraftige byggematerialer fra sitt selskap på matera.no, nå kan han kontaktes på dalziel.no