Enterprenøren som skadet Tingvoll kirke under arbeider i fjor nekter å vedta forelegget fra Økokrim.
Les også: Rettssak om skadene på Tingvoll kirke
Uopprettelig arbeid
Skadene på steinkirken fra 1180 oppstod under et oppdrag som selskapet Kulturminnecompagniet vant på anbud. Med vinkelsliper ble veggene på kirkens nordside påført uopprettelige skader.
– Den fint tilhogde overflaten fra middelalderen er i store partier ugjenkallelig tapt, sa kirkevergen og politianmeldte saken etter at Riksantikvaren hadde befart skadene.
Etterpå spurte flere om dagens anbudspraksis truer bygningsvernet:
– Vi mener at slike lovbrudd skjer som en konsekvens av en anbudspraksis som utgjør en trussel mot vår felles bygningsarv, skrev Jon Bojer Godal i en kronikken «Truer offentlig anbudspraksis bygningsvernet?».
Andre er bekymret for prispresset og anbudspraksisen i en liten del av byggebransjen som har vært skånet for det verste prispresset, innleie og flere ledd med underleverandører.
– Dårligere arbeider, flere byggefeil og mindre rekruttering blir resultatet av det, sier en kilde til Byggmesteren.
Dagens praksis
Hva mener Riksantikvaren om dagens anbudspraksis?
Harald Ibenholt er seksjonssjef for direktoratets konserveringsseksjon. Få har sett like mange gode og dårlige bevaringsarbeider.
– Jeg forstår at folk er misfornøyd med entreprenører som jobber på en annen måte, men sånn er det for tiden, sier Ibenholt.
– Vi ser at det er nødvendig å stille krav til alle ledd i den utførende bedriften. Fra toppen og ned til de som holder i verktøyet. De gangene det er grunn til å klage, gjør man jo det. Da må bedriften rette opp skadene, men er de uopprettelige, har vi en veldig alvorlig situasjon, sier seksjonssjefen.
– Men du skjønner vel at det er sårt for en erfaren tømrermester, som har videreutdannet seg i tradisjonshåndverk og taper anbud på pris alene?
– Jeg forstår godt at folk blir skuffet og frustrert. Men det er ikke slik at bare pris vinner anbud. Her skal en nøytral vurdering av kompetanse, pris og oppgaveforståelse telle likt, sier Ibenholt.
Godkjent uansett
Det finnes en sentral godkjenning for arbeider på bevaringsverdige byggverk (§ 13-5.1).
Ibenholt ser svakheter ved ordningen i forhold til anbudspraksisen.
– Systemet er godt ment, men ordningen treffer ikke helt i restaureringsbransjen. Veldig mange av de arbeidene som gjøres på fredede bygninger er ikke byggemeldingspliktige, siden formålet er bevaring og ikke endring. Da går man utenom plan- og bygningsloven, sier Ibenholt.
– Vil en fellende dom føre til at et firma mister sin sentrale godkjenning for arbeider på bevaringsverdige byggverk?
– Det er slett ikke sikkert. Det kommer an på hvilken lov som er brutt. Er det plan- og bygningsloven, risikerer man det, men brytes for eksempel kulturminneloven, er det ikke gitt. Etter vår mening er det en svakhet ved denne godkjenningen, sier seksjonssjefen som nå vil drøfte dette med direktoratet for byggkvalitet.
Åpent marked
Riksantikvaren vil at flere håndverkere skal begynne i restaureringsfaget.
– Arbeider på bygg fra middelalderen får mye oppmerksomhet, men det er 3 500 fredede bygninger i privat eie og like mange på museer. Norge har også titusenvis av bygg med stor verneverdi, selv om de ikke har noen formell status, forklarer Ibenholt.
– Dette er store verdier som mange eiere er klar over. De etterspør håndverkere som kan dette og derfor er Riksantikvaren opptatt av at den vanlige byggebransjen også kan arbeide innen denne sektoren, sier han.
Et virkemiddel er utdannelsen «Innføring i bygningsvern» ved Fagskolen Innlandet som Riksantikvaren deltar i med Kompetanse Norge (Vox) og BNL.
– Vi ser på dette som en viktig inngang til et marked for fredede og verneverdige bygninger. Her skapes det gode holdninger til faget i en utdannelse som er åpen for alle. Vi håper at flest mulig håndverkere, yngre og eldre, tar dette kurset eller sørger for å dokumentere sin realkompetanse, sier Ibenholt.
Han ønsker at arbeider på verneverdige bygg skal regnes som en vanlig type arbeid – ikke en særordning.
– Det er viktig med inngangsmuligheter for vanlige håndverkere, det er vi opptatt av. Men kravene til kompetanse og utførelse må være der, sier Ibenholt.
– Da må de gode håndverkerne vinne en gang i blant?
– Ja – og det gjør de, sier Harald Ibenholt.
– Kan inngå i en helhetsvurdering
Byggmesteren har kontaktet direktoratet for byggkvalitet ved direktør Steinar Andersen i avdeling for sentral godkjenning.
Spørsmålet vårt var om en fellende dom eller annen reaksjon for brudd på kulturminneloven gjør at et foretak mister sin sentrale godkjenning for disse arbeidene?
– Brudd på annet lovverk, slik som kulturminneloven, gir alene ikke grunnlag for å trekke tilbake sentral godkjenning, sier Andersen og legger til:
– Brudd på andre regelverk kan derimot inngå i en helhetsvurdering hvis foretaket har vist at de ikke oppfyller ”[…] krav til pålitelighet og dugelighet som er nødvendige for å anses kvalifisert for ordningen”. Dette er beskrevet i byggesaksforskriften (SAK10 § 13-6), første ledd, sier direktør Steinar Andersen.