– Opplæringskontorene er evaluert tidligere, men denne gangen vil vi se opplæringskontorene fra bedriftenes side, sier Carl Rønneberg i NHO.
Han er prosjektleder for «Yrkesfag 2020», et prosjekt som BNL og flere landsforeninger i NHO er sammen om.
Et bindeledd
Han understreker at opplæringskontorene har – og skal ha – en sentral funksjon som bindeledd mellom bedrift, skole og lærling.
– Dette er derfor ikke en vurdering av om vi skal ha opplæringskontor eller ikke – det er en vurdering av hvilke oppgaver som skal løses, og hvordan kontorene kan organiseres mest mulig effektivt, sier Rønneberg til nho.no.
Eksterne konsulenter blir engasjert til å gjøre vurderingen som skal munne ut i en rapport som presenteres til sommeren.
Bedriftenes redskap
Byggenæringens Landsforening er en av foreningene i prosjekt Yrkesfag 2020. Kompetansedirektør Jørgen Leegaard sier at det er mange opplæringskontorer og de drives forskjellig og er pålagt forskjellige oppgaver. De er bedriftenes redskap i opplæringen, men finansieres av det offentlige.
– Men har NHO og landsforeningene myndighet til å vurdere opplæringskontorer som er eid av bedrifter og stiftelser i næringen?
– Siden opplæringskontorene er en del av utdanningssystemet som partene i arbeidslivet er med og styrer, må partene ha mulighet til å vurdere disse kontorene.
– Har opplæringskontorene noe å engste seg for med denne utredningen?
– Nei, ikke i det hele tatt. Det som kan komme ut av det, er at opplæringskontorene får et klarere mandat i lov og forskrifter. Mange av dem driver viktig rekrutteringsarbeid i dag og dette bør i tilfelle finansieres spesielt, det skal jo ikke dekkes av lærlingtilskuddet, sier Leegaard.