Med den beregningen vil Byggmesterforbundet hjelpe ordførere og andre lokalpolitikere i Akershus til å forstå hva det altfor omfattende svarte arbeidet betyr for fylkes- og kommunepolitikken.
Lokalpolitikere har nok fått med seg den økte oppmerksomheten som er rettet mot svart arbeid og ulovlig virksomhet i byggenæringen på sentralt hold det siste året. Skatte- og politimyndighetene har fokusert mye på dette, og regjeringen har lagd en strategi mot arbeidslivskriminalitet.
– Vi mener lokalpolitikerne må innse at dette ikke bare foregår alle andre steder, det skjer også i deres egen kommune! sier Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet, og Arvid Søgaard, daglig leder i Byggmesterforbundets lokalavdeling i Oslo og Akershus.
Gjelder alle kommuner
Som en del av lokalvalgkampen har de sendt brev til alle ordførere, fylkesordfører og lokalpartier i Akershus. Der tar de opp hva svart arbeid betyr for kommuneøkonomien, arbeidsplasser, rekruttering og opplæring.
– Vi går først ut til Akershus, men dette er problemstilling som gjelder alle landets kommuner og fylker, understreker Andersen og Søgaard.
Måtte legge om og redusere
Byggmesterforbundet har tatt for seg og beregnet hvilket tap det svarte arbeidet medfører for Akershus fylke og de 22 kommunene i fylket.
– Det var nærliggende å se nærmere på kommunene rundt Oslo etter den store oppmerksomheten ett av våre medlemmer i Bærum fikk da bedriften måtte legge om og redusere antall ansatte tømrere fra 20 til tre, forklarer Andersen og Søgaard.
Bedriften forklarte omleggingen med at den ikke lenger kunne konkurrere om mindre byggearbeider og rehabilitering med de kostnadene den hadde til lønninger, skatter og avgifter. Firmaet ble utkonkurrert av andre som ikke hadde de samme forpliktelsene.
Les også: Fra 20 til tre tømrere
Taper 1 milliard og 70 millioner
Byggmesterforbundet har brukt skattedirektoratets anslag av svart arbeid for hele landet, og beregnet hvordan dette vil slå ut for Akershus fylke og kommunene i fylket.
Anslaget er at det bare i Akershus er over 3.400 arbeidstakere som driver byggearbeider uten at de betaler skatter og avgifter.
Forutsatt at disse har en gjennomsnittlig årslønn på 425.000 kroner, betyr skatte- og avgiftsunndragelsene fra disse 1 milliard kroner i inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og moms.
I tillegg kommer bedriftsskatt som det offentlige heller ikke får fra firmaer de måtte være ansatte i. Den beregnes til 70 millioner kroner.
Rammer opplæring og rekruttering
– De direkte skatte- og avgiftstapene for det offentlige er bare én side av saken, poengterer Andersen og Søgaard.
Den umulige konkurransen fører også til at opplæringen rammes. Firmaer som ikke betaler skatter og avgifter, er heller ikke opplæringsbedrifter. Konkurransesituasjonen gjør dessuten at flere seriøse bedrifter vegrer seg mot forpliktelsene med opplæring. Bare sju prosent av byggefirmaene i Akershus har lærlinger. På landsbasis er tallet 9,5 prosent, viser Utdanningsdirektoratets statistikk for 2015.
På grunn av et dårlig renommé for næringen og utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft, er også søkertall til byggfag i den videregående skolen synkende.
– I Akershus er utviklingen katastrofal, kommenterer de to daglige lederne.
På få år er antall klasser i vg1 byggfag mer enn halvert i Akershus, fra 29 i 2010 til 14 i 2015!
Les også: 9.000 lærekontrakter
Kommunene må ta ansvar
Rundt om i fylker og kommuner må man ta ansvar for å stoppe denne utviklingen, appellerer Byggmesterforbundet.
Som store innkjøpere av tjenester fra byggenæringen. kan kommunene gjøre noe, og de kan følge opp plan- og bygningsloven på en bedre måte og føre tilsyn med byggesaker og bedrifter.
Kommunene og fylkene kan bidra med å gjøre kloke innkjøp, blant annet å stille krav om at kontraktsparten har egne ansatte med kompetanse til å utføre oppdragene de påtar seg, at de har lærlinger osv. Kravet må også gjelde underentreprenører.
Føre kontroll
Kontroll- og tilsynsaktiviteten i kommunene må dessuten skjerpes etter at den i flere år er sterkt redusert. Mye av kontrollen foregår av papirer, ikke på byggeplass.
Når lokal godkjenning utfases fra årsskiftet, forsterkes behovet for kontroll og tilsyn ytterligere.
– Hvis kommunene vil, kan de her bidra til å sikre kompetanse og byggkvalitet, skape sunne konkurransevilkår og økt forbrukervern, mener Andersen og Søgaard.