Høyer Finseth er trygge på sin vurdering av partenes kompetanse (Foto: Wikipedia)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Lar ufaglærte fikse stavkirke fra 1170

Trøndelag Folkemuseum og Riksantikvaren ga rehabiliteringen av Haltdalen stavkirke til ufaglærte håndverkere fra utlandet. Det reagerer byggmestere i Trøndelag sterkt på.

Haltdalen stavkirke er en av de eldste bevarte trebygninger i Norge, og eneste gjenværende av de gamle énskipede stavkirkene i verden. Som mange husker ble en kopi av kirken gitt i gave til Island i forbindelse med 1000-årsjubileet for kirken i Norge og Island.

Les tilsvaret: Alt gikk ordentlig for seg

Erfaring viktigere enn formell kompetanse

Derfor hadde Tradisjonsbygg Trondheim store forhåpninger da rehabiliteringen av bygget ble lagt ut.

Det lille byggmesterfirmaet la mye arbeid ned i anbudet, men tapte utførelsen til selskapet Bioconsult AS. Det rådgivende ingeniørfirmaet Høyer Finseth, som har en egen spesialavdeling for antikvarisk rehabilitering, er prosjekterende i oppdraget og har byggeledelsen for prosjektet.

Tradisjonsbygg Trondheim anket avgjørelsen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser, men tapte. Klagenemnda avviste anken, og skriver i vedtaket blant annet «at det var påregnelig at erfaring ble vektlagt mer enn formell kompetanse».

Det reagerer byggmester Torgeir Moslett i Tradisjonsbygg sterkt på.

Teller ikke fagutdanning?

– Denne avgjørelsen forteller oss svart på hvitt at fagutdanning ikke teller, sier Moslett til Byggmesteren.

Moslett har videreutdannet seg lenge innen bygningsvern og restaurering.

– Vi kjenner godt til hvem som deltar i dette fagmiljøet og som har holdt på med dette de siste ti og tyve årene, sier Moslett.

orgeir Moslet starta tømrerfirmaet TM-bygg i 2003, etter endt byggmesterutdanning. Tradisjonsbygg Trondheim AS er en fortsettelse av dette. Torgeir har over 15 år fartstid som tømrer, fortrinnsvis fra restaurering og rehabilitering av eldre bebyggelse. I 2012 fullførte han bachelorutdanning i restaurering og teknisk bygningsvern ved Høgskolen i Sør Trøndelag (HIST).
Torgeir Moslet starta tømrerfirmaet TM-bygg i 2003.

– Det finnes mange dyktige folk som vi trygt kan anbefale for denne type arbeider – og som har tilstrekkelig oppgaveforståelse og respekt for arbeidet som skal utføres.

Hadde det vært bedre om Riksantikvaren og Trøndelag Folkemuseum hadde snakket rett fra levra og sagt at den billigste vinner?

– Ja, men de utlyste jo en konkurranse med 60 prosent kompetanse. Av en eller annen grunn har de satt Bio Consult over oss på kompetanse, forteller Moslett til Byggmesteren.

– Til tross for at vi har drevet som byggmesterfirma med ansvarsrett og tatt denne type jobber i femten år. I tillegg til at vi har holdt på med videreutdanning – vi har hele tiden videreutdannet oss. Vi utvikler egne ansatte formelt innen restaurering og bygningsvern

– Vi satser jo mye på at våre ansatte tar svennebrev og mesterbrev. Det er vår basis for videreutdanningen, sier han.

Rimelig løsning

– Anbudet går til et firma som har jobbet innenfor bygningsvernet i noen år, men det er et firma som baserer seg på utenlandske arbeidere. De fraktes inn til landet uten fagbrev eller svennebrev. De har ikke mesterbrev, og ingen håndverksfaglig eller bygningsvernfaglig utdanning, sa Moslett til NRK.

Til Byggmesteren utdyper Moslett kritikken:

– Det er ihvertfall et kraftig varsko om respekten for fagutdanningen. Hva slags signal er dette til dagens lærlinger? Skal ikke fagutdanning legges til grunn lenger ved anbud på denne type oppdrag, spør Moslett og legger til:

– Det er heller ikke noe særlig godt signal til folk som vil videreutdanne seg innen bygningsvern når det vinnende firmaet ikke har noen som helst form for bygningsfaglig utdannelse, sier Moslett.

– Vil dere fortsette å delta i anbud med Riksantikvaren og Trøndelag Folkemuseum?

– Nei jeg tenker at denne pengegaloppen mot firmaer som driver på den måten – dette må på en måte få en avklaring. For oss å bruke hundrevis av timer på anbud som går til sånne billigsalg, det har lite for seg. Det er veldig mye kapital og energi ut av vinduet, sier byggmesteren.

Ingen kommentarer

Ifølge NRK Trøndelag som først omtalte saken ønsker ikke ledelsen ved Trøndelag Folkemuseum å kommentere valget av firma til rehabiliteringen av stavkirken.

De viser NRK videre til Riksantikvaren som har ansvaret for det Nasjonale stavkirkeprogrammet.

Men Riksantikvarens ledelse vil heller ikke kommentere saken.

De viser til ingeniørfirmaet Høyer Finseth som mener at Bio Consult er den beste bedriften til denne jobben.

– Det er mange flinke utenlandske håndverkere også, og de har faktisk utført arbeid av høy kvalitet på stavkirker. Jeg vil ikke gå i detalj på disse arbeidernes utdanning, men vi har lagt vekt på erfaring og kompetanse, sier prosjektansvarlig Tore Olsen Hagelund i Høyer Finseth til NRK.

 

Byggmesteren har fått en utfyllende kommentar fra Høyer Finseth.

 

4 kommentarer til “Lar ufaglærte fikse stavkirke fra 1170

  1. Ikke alle utenlandske arbeidere er dårlig, det finnes mange som er mye bedre enn norske
    Spesielt i murmester fag.

  2. Enig Aleksandar at mange utenlandske også er flinke!! Men om alt som står i artikkelen over stemmer, så er dette latterlig useriøst av det offentlige. Forstår jeg det rett later de som de prioriterer kompetanse(60% vekt) i en anbudsfase for så å velge det billigste! Gjorde en kjapp søk på selskapet som er tildelt jobben, og etter hva jeg forstår er det et firma som driver med «kjøp og salg av egen fast eiendom» , virker heller ikke som sentral godkjenning har noen betydning for tildeling av anbud. Signalet fra det offentlige er klart og tydelig: DROPP ut av skole, kom deg i arbeid snarest for å sanke erfaring, og sørg for at du er billig for det er alt som teller!

    NB: Sikkert flinke folk som er tildelt jobben, men spørsmålet fra oss som er i bransjen må være: Er det nødvendig å utdanne seg? Er det nødvendig å betale for å ha sentral godkjenning? Er det nødvendig med en mesterutdannelse? Er det nødvendig med lærlinger?

  3. Det er vel bare å registrerer at pris og snarveier i foretak som unngår sosiale utgifter og ansvar for fagarbeidere og opplæringskostnader er vinnerne.
    Men samarbeid med oss som «er dumme» og ansvar for lærlingeplasser kreves ofte utad i den offentlige debatten.
    Hvor flinke folk fra andre land er – eller hvor dårlige vi innenlandske er har ikke noe i en slik debatt å gjøre. Kravene er der for et godt resultatet er der uansett. En sikrer ikke dette ved å til stadighet velge bort folk med lokal og nasjonal faglig tilhørlighet. Men en medvirker til at slike forsvinner.
    En kan bare registrere: At det offentlige ofte har en praksis som er en helt annen enn den de stadig gir oss et signal om er ønskelig.
    Norske foretak med egne fagansatte = VEKK MED DE !
    Inn med personell uten sosiale kostnader og helst også uten regulert arbeidstid.
    Fremskritt og nyutvikling derved velkommen !
    Arne K

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *