Hus på Otta med sidesua rasteheller. (Foto: Kjell Andresen © Riksantikvaren).

Vedlikehold og omlegging av skifertak

Riksantikvarens oppdaterte informasjonsark gir en god innføring i tradisjonelle teknikker for tekking med skifer eller steinheller.

Informasjonsarket er en del av serien «Riksantikvarens informasjon om kulturminner».

Skifertradisjon

I Norge finnes skifertak i svært mange varianter, også sett i internasjonal sammenheng. Vi kan grovt skille våre nasjonale typer i 
villskifer, rasteheller
, ruteheller og 
lappskifer (hanskebak). For hver type finnes det mange varianter, og derfor er kunnskap om rett metode avgjørende for det gode resultatet når taket skal skiftes eller vedlikeholdes.

Klikk for stort bilde. Agatunet i Hordaland har alle varianter av vestnorske tekkeformer. (Foto: Kjell Andresen © Riksantikvaren).
Agatunet i Hordaland har alle varianter av vestnorske tekkeformer. (Foto: Kjell Andresen © Riksantikvaren).

Kvaliteten

Skifer er dannet ved at grus, sand og leire har blitt sedimentert på bunnen av større innsjøer eller ihavet. Ved geologiske aktivitet med høyt trykk og temperatur ble disse massene etter hvert forsteinet og omdannet til skifer. Bergarten er derfor sterkt lagdelt. Graden av sementeringen og innhold av glimmer avgjør hvor god lagdelingen er.

Skifer deles inn i to hovedgrupper etter hvilke materialer (sedimenter) den er dannet av:

Kvartsittskifer er en hard skifer dannet av sand og sandstein. Der glimmerlagene er godt utviklet, er kløven svært god. Skifer fra Alta, Snåsa, Oppdal og Voss regnes til denne gruppa.

Fyllitt- og glimmerskifer er en mykere skifer dannet av avsetninger (sedimenter) med et større innhold av leire. Skifer fra Valdres og Fåvang hører til denne gruppa.

Vedlikeholdet

Det sannsynligvis eldste skifertaket i Norge kan ha vært lagt på Håkonshallen i Bergen, ved gjenreisning etter brann på slutten av 1200-tallet. Rester av dette taket ble dokumentert ved utgravning på 1880-tallet.

Skifertak kan ha svært lang levetid og det er mange eksempler på at tak har ligget uten omlegging i godt over 100 år. Men vedlikehold og små reparasjoner er viktig for å holde huset tett, forlenge takets levetid og spare eier for kostbar omlegging.

Det er viktig å se nøye over takene minst et par ganger i året, gjerne på våren og høsten. Vannmengdene er størst nederst på taket og her må skader umiddelbart repareres.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *