De umulige konkurranseforholdene som useriøse aktører påfører den seriøse delen av næringen, har fått ny oppmerksomhet i sommer. Med hjelp av et debattinnlegg fra en som mente han snart ville være «Oslos eneste norske murer», har aviser og radio hatt artikler og debatter om innholdet i murerens leserbrev.
Poenget hans er kjent, det er at seriøse som har alle mulige forpliktelser, umulig kan konkurrere med bedrifter som benytter lavtlønte som gjerne jobber lange dager sju dager i uka, og som heller ikke bryr seg med sikkerhet på byggeplassen.
Da det samme ble diskutert på Byggmesterforbundets landsmøte i juni, ble det utttrykt frustrasjon over at kontrollmyndighetene bare sjekker bedrifter med organisasjonsnummer, mens de useriøse, uregistrerte bedriftene slipper unna.
I artikkelen Ikke på hjembesøk, bekrefter skattedirektoratet at det er sånn det er.
Kontroller foretas basert på tidligere erfaring og bransjeundersøkelser samt vurdering av utviklingen i selskapenes regnskapstall. Det vil si i bedriftene som leverer regnskap og selvangivelser slik de seriøse gjør.
Men de uregistrert bedriftene er en «utfordring for oss», innrømmer skattedirektoratets representant.
At de uregistrerte bedriftene er «en utfordring», er nok mildt sagt.
De uregistrerte aktørene kan dermed få herje fritt i et svært privat marked av rehabilitering, oppussing og ombygging.
Det frustrerende er at det er er en smal sak å se rundt om i lokalmiljøene at det foregår noe som kan være mistenkelig nært eller over grensa til det ulovlige.
I nabolagene våre ser vi jo stadig arbeid som foregår hos nære og fjerne naboer. Tenker vi oss litt om når vi går forbi, kan vi til og med stusse over at håndverkerbiler og byggeplasser er helt frie for firmamerker. Bilene er kanskje utenlandsk registrerte, men ikke alltid, og arbeidet kan foregå om kvelden og i helgene, mens andre gjerne har fortjent fritid.
Mange steder er det lett å se noe som kan virke mistenkelig. Om det virkelig foregår noe galt, skulle derfor være en smal sak å avsløre.
Men ved inngangsdøra til boligen går skattedirektoratets grense for privatlivets fred. Derfor blir ikke sånt gått nærmere etter i sømmene, om ikke det er kommet tips som gir tungtveiende grunner til reaksjon.
Ingen ønsker en tilstand av «storebror ser deg» for å få inn skatte- og avgiftskroner til samfunnets beste. Men det er et godt stykke vei fra kontroll av pågående arbeider på privat eiendom til en døgnkontinuerlig overvåking som virkelig vil være inngrep i privatlivets fred.
Dette er lederartikkelen i Byggmesteren nr. 7-13 som kommer til abonnentene ca. 23. august.
Per Bjørn Lotherington
Ansvarlig redaktør i Byggmesteren