Han ledet tømrerarbeidene da Fjogstad-Hus bygde sine første passivhus på Rossåsen i Sandnes.
Erfaringene derfra tar han og de andre tømrerne med seg til nye passivhusbygg i nær framtid.
Beste vindtettere
– Vi var spesielt nøye med vindtettingen, og foretok tetthetsmålinger underveis. Snart gikk det sport i å oppnå best resultat, og vi var nede i 0,2 og 0,3 luftvekslinger i timen på det beste, forteller han.
– Her måtte vi ta mer hensyn til fukt i konstruksjonen enn det vi pleier fordi tykkere konstruksjoner tørker seinere. Vi ventet med å isolere til fuktmålerne viste at konstruksjonene hadde tørket tilstrekkelig.
Materialene passet vi også bedre på enn vanlig. Materialer som skulle brukes inne, ble ikke levert før taket var tettet. Andre materialer ble liggende innpakket og tildekket til vi trengte dem. Det regnet i lange perioder i byggingen, så det var helt nødvendig.
Jobb å isolere
Osland forteller at veggene ble bygd med 300 mm I-bjelker og påforing.
Isolasjonen ble lagt i tre lag, to lag a 15 cm i stenderne og ett med fem cm i påforingen. Det var dermed også en ekstra operasjon.
I taket ble Glavas Extrem-isolasjon brukt. Den er mer kompakt og dermed tyngre å klemme inn mellom stenderne, konstaterer Osland.
I disse husene er det brukt vinduer med tre lags glass. Kran ble brukt så sant det var mulig. Vinduene er betraktelig tyngre enn vinduer med to lag.
Forberedte leverandørene
– Forholdet til de andre fagene som skulle levere til husene, var godt. Det var kjente firmaer som var forberedt på forhånd på hvilke hensyn de måtte ta. Prosjektlederen vår hadde sørget for det, sier Osland.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 9-10 i 2012.
Les også: Bygger robuste og rasjonelle passivhus
Bestill et prøveeksemplar her.