Utredet passivhus av verneverdig bolig

Energibruken i en verneverdig bolig fra 1760 kan reduseres ned mot passivhusnivå, viser en bacheloroppgave av fire studenter fra Universitet i Agder.

Oppgaven, som ble presentert på en konferanse i Grimstad, er gjort ved hjelp av simulering, og viser at huset kan settes i stand til å bli et passivhus.
– Vi har konkludert med at energiforbruket kan reduseres ned til 20.000 kilowattimer per år. I dag forbrukes over 90.000 kilowattimer per år, sier Julie Bermudez, en av de fire studentene.

Likevel har det ikke vært komfortabelt varmt der vinterstid. Til tider må eieren hjemom for å fyre i løpet av dagen.

 

Solfanger og varmepumpe

Den leverte energibruken kan komme ned på 13.000 kilowattimer per år ved bruk av fornybare energikilder. Bermudez  poengterer imidlertid at dette er et teoretisk tall.

Studentene har funnet ut at den beste kombinasjonen for å få til dette, er med 12 kvadratmeter solfangere og luft/vann varmepumpe. Disse energikildene kan gi tappevann og gulvvarme i første etasje.

– Med det vi har funnet ut skal huset kunne oppnå passivhusstandard. Det er gøy å komme fram til disse svarene og konklusjonene, legger hun til.

Sondre Aasbø, som også er med i teamet bak bacheloroppgaven, forteller at dette er et forbildeprosjekt for Husbanken.

 

Testet ulike løsninger

Mange mulige løsninger er prøvd.
– Vi har simulert både det byggtekniske og det energimessige. Videre har vi kommet med ulike løsninger med biokjele, vedovn med vannkappe, varmepumpe og solvarme, eventuelt en kombinasjon av disse, sier Julie Bermudez.

For å finne den beste løsningen for redusert energibruk, har studentene målt opp hele huset. De har foretatt trykktesting, termografering og måling av U-verdi som grunnlag for mulige utbedringer. Et problem med isolering kan bli økt fukt.

– Når man isolerer, blir det tettere i et eksisterende hus. Loft og kjeller blir kaldere, og den relative luftfuktigheten vil øke ved lavere temperatur. Vi har ikke skrevet om dette, men det er et tema, legger hun til.

 

Kraftig redusert energibehov

Tiltakene medfører kraftig redusert energibehov.
– Vi har også sett på utslipp i driftsfasen over tid. Konkret er det snakk om CO2-utslipp ved tilførsel av nye materialer og isolasjon, sier Bermudez.

Dette tallet blir relativt lavt i forhold til å bygge et nytt hus. Grunnen er at kledning, takstein og gulvbord blir montert på plass igjen etter utført etterisolering, noe som resulterer i at huset tilføres lite av nye materialer. Gjennom reduksjon av energibehovet, vil også CO2-utslippene bli mindre.

Julie Bermudez, Sharmini Jeyatharan, Sondre Aasbø og Thomas Stokke leverte bacheloroppgaven i slutten av mai, men så langt er det ikke gjort noe med huset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *