De tre studentene Kristoffer Kornbakk Akselsen, Jørgen Tengelsen Wanvik og Stig Allan Hårvik er nettopp ferdige med sin treårige utdannelse. Som avslutning på studiet «ingeniør i fornybar energi» lagde de en felles bacheloroppgave om det som er Norges første nullhus.
I alt hadde de tre studentene 40 alternativer å velge blant da de skulle skrive oppgaven.
– Jeg ville være tidlig ute for å finne noe som interesserte. Gjennom prosjektet har vi lært mye om fornybar energi i boliger, forteller Akselsen.
Tengelsen Wanvik legger til at det har vært mye å tenke på da de skulle jobbe med dette i praksis. Spesielt kostnader, og at det skal leveres nok energi til nullhuset.
Stig Allan Hårvik nevner at det er viktig hvilken retning vinduer plasseres.
– Vi må tenke helhetlig når et nullhus skal bygges, sier han.
Studentene kommer også med egne løsningsforslag. Ett er at en godt også kan bruke vindmøller for å produsere strøm.
Nye gårdsvindmøller
– Det har kommet noen nye gårdsvindmøller, som er vertikalt akslet. Disse turbinvindmøllene er mer anvendelige. Deh ar ikke gir og har færre bevegelige deler, opplyser Kornbakk Akselsen.
Han legger til at vindmøller er best om vinteren når det er lite sol og strømmen er dyrest.
I Danmark er det mange eneboliger som anvender slike vindmøller.
Visste lite på forhånd
– Jeg visste lite om dette. Det jeg kan, har jeg lært her, sier Hårvik.
Kunnskapen de tre har tilegnet seg under studiet vil prege deres holdninger senere.
– En har jo ikke noe særlig valg på grunn av EU-direktiver. Jeg har fått min mor til å etterisolere huset og anskaffe varmepumpe, sier Kristoffer Kornbakk Akselsen.
De tre forteller at de bevisst tar kontakt med media for å få ut informasjon om energieffektive boliger. Samtlige er klar på hva de ville velge om de i dag skulle bygge nytt hus.
– Det ville blitt passiv- eller nullhus, kommer det unisont.
Roser studentene
Universitetslektor Magne Mikal Våge har vært veileder for ingeniørstudentene. Han forteller at studentene har vært glødende engasjerte i oppgaven.
– Studentene er med på å pløye ny mark. Det er få som kan mye om dette ennå, sier Våge.
For guttene har oppgaven gjort at de får en annen forståelse for energibruk i bygg.
– De har lært hvordan en kan designe et energieffektivt bygg. Det er veldig viktig å få ut folk som kan dette. Kompetanseheving må til. Alt nytt møtes med skepsis, legger han til.
Våge minner om at det er miljøaspektet og klimaspørsmålet som er bakgrunnen for at kravene om mer energieffektive boliger kommer.
– Utfordringen er energibruken i driftsfasen av bygget, men også materialvalg er viktig for byggets «økologiske fotavtrykk». Målet er et plusshus, med tekniske løsninger som er både energi- og kostnadseffektive, framhever universitetslektoren.
Mer om nullhuset i Froland i Byggmesteren nr. 6-12.
Les også: Gleder seg til å flytte inn i Norges første nullhus