Kunden og elektrikerfirmaet hadde kun en muntlig avtale, men det var forutsatt at det skulle brukes erfarne fagfolk, da kunden hadde dårlig erfaring med arbeidere fra samme firma tidligere. Likevel brukte firmaet en lærling, uten å informere kunden, og til samme pris som en montør med fagbrev.
Halv fagarbeider
Kunden og firmaet hadde avtalt timeprisen for erfarne elektromontører til 573,75 kroner. Retten slår fast at det ikke er anledning til å bruke samme timepris på montør som lærling, uten konkret avtale. Det ville gitt firmaet en urimelig fortjeneste på lærlingen, med begynnerlønn på 72 kroner timen, noe stigende etter antall halvår i lære.
Retten finner riktig beregning av timeprisen for lærlingen til å være lærlinglønnen med et påslag eller maksimalt en timepris på halvparten av den ordinære prisen, eller maksimalt 287 kroner timen.
Det er Forbrukerrådet som omtaler saken på sine nettsider.
Jobbet alene
På byggeplassen hadde lærlingen, som av firmaet ble betegnet som meget dyktig, jobbet alene. En lærling har ikke tilstrekkelig erfaring og skal arbeide under veiledning av en montør. Retten peker på at det også må legges vekt på at bruk av lærling nødvendigvis også vil innebære at noe av montørens tid som faktureres kunden, vil bli brukt på veiledning av lærlingen.
Ved arbeidets start hadde elektrikerfirmaet antydet en pris for omtrekking av ledningsnettet i en mindre enebolig til 100.000-150.000 kroner. Sluttregninga lød på 337.240 kroner. Kunden sa stopp da det var innbetalt 160.000 kroner, og fikk et annet firma til å sluttføre arbeidet.
Fordi det opprinnelige firmaet ikke løpende informerte om merkostnadene ved ekstraarbeid etter uforutsette problemer med gamle elrør, slik de som profesjonell aktør burde gjort, så ble kunden kun pålagt å betale 90.000 kroner i tillegg. Firmaet måtte dekke kundens saksomkostninger med 40.000 kroner.