Tjenestepensjon for alle kommer

Men fristen er først innen utgangen av 2006.
Forsikringsselskapene sitter med åpne armer, klare til å ta hånd om bedriftenes tjenestepensjonsordninger allerede fra nå av. Men det er kun loven om obligatorisk tjenestepensjon som trer i kraft fra førstkommende årsskiftet. Den sier at en pensjonsordning skal være på plass innen 31.12.2006, altså et helt år senere enn mange nå tror.

Arbeidstakerens rett til å få innskudd gjelder imidlertid allerede fra 1. juli 2006. Alt er imidlertid avhengig av at loven vedtas av Stortinget, hvilket er høyst sannsynlig. Banklovkommisjonen la fram sin utredning 1. juli. Forslag har vært ute til høring med frist 8. august for uttalelser.

Enorme beløp
Banklovkommisjonen anslår at det er rundt 130.000 foretak som er uten tjenestepensjon for omtrent 550.000 ansatte. Kommisjonen anslår videre at innskudd basert på en gjennomsnittslønn og kostnader til drift og forvaltning vil beløpe seg til rundt 3 milliarder kroner årlig.

Forsikringsbransjen er allerede kommet langt i å posisjonere seg for å ta store deler av dette lukrative markedet, men loven åpner for at det kan etableres innkjøpsforeninger for obligatorisk tjenestepensjon. Disse kan dannes innenfor etablerte interesseorganisasjoner eller foreninger opprettet spesielt for å skaffe medlemmene pensjonsordninger. Byggmesterforsikring AS har allerede et tilbud om tjenestepensjonsordning i form av en innskuddspensjon, se egen ramme.

Velg innskuddspensjon
Bedriftene kan velge mellom ulike pensjonsmodeller. Den mest utbrette i dag er den ytelsesbaserte pensjonen som garanterer en viss prosent av lønn ved avgang i pensjon. Denne forplikter imidlertid bedriften langt inn i framtida og er lite forutsigbar i forhold til utgiftene. Et annet alternativ er engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven.

Den som NHO anbefaler, og som de fleste nye pensjonsordningene er tuftet på, er imidlertid innskuddsbasert pensjon. Denne innebærer at bedriften årlig betaler inn et avtalt beløp for hver ansatt til et pensjonsfond, hvilket gir bedriftene forutsigbare utgifter.

Kostbar valgfrihet
Den ansatte får en egen ”konto” i pensjonsfondet, som vokser for hvert år, hvis fondet går i pluss. Det avgjør blant annet utviklingen på børsen og dyktigheten til forvalterne. Det er mulig å avtale at den årlig opptjente pensjonspotten ikke skal kunne reduseres, slik at man er garantert mot at de allerede oppsparte midlene skal minke.

Flere forsikringsselskaper åpner for at den enkelte arbeidstaker selv kan velge blant et utvalg av fond, hvor han eller hun vil plassere sine pensjonskroner, i et håp om større avkastning. Fagsjef Jan R. Clausen i NHOs avdeling for arbeidslivspolitikk, advarer imidlertid mot en slik løsning.

– Høyst sannsynlig er de profesjonelle forvalterne bedre enn den enkelte ansatte til å plassere midlene i riktig fond for best mulig avkastning. Dessuten er denne valgfriheten for plassering en kostbar løsning. NHO har i framforhandling av et tilbud på tjenestepensjon med Vital, gitt avkall på denne valgmuligheten og fått betydelig redusert forvaltningshonorar.

Clausen forteller at mens en løsning med full frihet for den enkelte i plasseringen av pensjonsmidlene fort kan koste 2.0 prosentpoeng eller mer av avkastningen, så kan en løsning uten slik valgmulighet, komme ned i 0,6 proent for forvaltning og administrasjon. Det kan gi store utslag på pensjonen på sikt.

– Hvis pensjonsfondet har en avkastning på 6 prosent brutto, og forvaltningen koster 2 prosent, gir det bare 4 prosent netto til pensjon. Det betyr at pensjonen bare blir 2/3 av det den kunne blitt om forvaltningen var gratis, forklarer Jan Clausen.

Om ikke gratis, så er heller ikke kostnader på en fjerdedel for forvaltning og administrasjon å forakte. I praksis viser det seg dessuten at svært få benytter seg av muligheten til selv å velge andre plasseringer enn de forvalterne gjør – om du ikke selv er aktiv.

Alle med, nesten
– Den nye tjenestepensjonsordningen åpner for at bedrifter helt til bare eier som eneste ansatt, kan opprette egen pensjonsordning med en minimumsløsning, sier fagsjef Jan R. Clausen. – Men med ytterligere en ansatt i minst 75 prosent stilling åpnes det for andre og bedre løsninger.

Minimumsløsningen sier også at ordningen omfatter ansatte fra fylte 20 år, men det kan avtales at yngre skal være med. Ansatte med mindre enn 20 prosents stilling kan holdes utenfor tjenestepensjonsordningen.

Statusen for lærlinger er uavklart. Lovforslaget sier at de skal med, men NHO har i sin høringsuttalelse argumentert for at de ikke må være med, sier Clausen.

Arbeidstakeren skal være ansatt i bedriften i 12 måneder før han eller hun kommer med i pensjonsordningen, men da med opptjente retter fra første dag. Mest sannsynlig vil bedriften slippe å betale innskudd for den ansatte det første året, slik at man unngår kostbare tilbakebetalingsordninger om den ansatte ikke blir i bedriften utover det første året.

Mest for yngre
Tjenestepensjon handler om sparing, og som kjent er det en langsiktig øvelse. Tjenestepensjonens minimumsløsning med 2 prosents innskudd årlig, gir ikke de store tilleggspensjonene for ansatte som allerede har kommet et stykke opp i femtiåra. Er du under førti derimot, vil det kunne bli bedre stelt også etter at yrkeskarrieren er avsluttet. Utbetalingen skjer imidlertid først fra fylte 67 år, uavhengig av faktisk fratreden, og i minimum 10 år framover.

Siden arbeidsgiver betaler årlige innskudd til pensjonen, vil samlet beløp stige med antall år. Vel så viktig er imidlertid at avkastningen også vil bli større med flere år. Og siden all avkastning blir stående i pensjonsfondet, vil dette legge på seg mer og mer år for år, forutsatt at forventet avkastning innfris.

Fondsplassering er og blir en sjansespill, og det er pensjonen som ligger i potten. Historisk sett er det imidlertid gode muligheter for en positiv utvikling. Men som det står med liten skrift i annonser for salg av fondsandeler; Tidligere avkastning gir ingen garanti for framtidig avkastning.

Spar mer
Tjenestepensjonsordningen åpner for at de ansatte selv kan skyte til pensjonen ved å bidra med sparing som en prosentandel av lønna. Bedriften og de ansatte må bli enige om en felles prosentsats. Dette kan være smart, da pensjonsinnskuddet betales med ubeskattet lønn. Men når pensjonen kommer til utbetaling, skal det betales skatt.

Fagsjef Clausen ser enkelte betenkeligheter med å la de ansatte bidra med sparemidler. Det kan føre til at et flertall binder opp et mindretall i bedriften til en tvungen sparing. Erfaring viser også at bedriften selv ofte overtar denne kostnaden etter krav fra de ansatte.

Slik regner du ut pensjonskostnadene for din bedrift

Minimumskravet for den nye tjenestepensjonsordningen er 2 prosents innskudd av lønn over 1G, som for tiden er 60.699 kroner.

I tillegg kommer en særskilt premie for innskuddsfritak ved en uførhetsgrad på 20 prosent eller mer, med omlag 10 prosent av innskuddet. Men dette er vel å merke ikke en uføreforsikring av den ansatte, som gir en uførepensjon fram til 67 år, da tjenestepensjonen overtar. En slik forsikring kan tegnes som tillegg til ordinær tjenestepensjon, men inngår ikke i minimumskravet. Det gjør derimot premien for innskuddsfritak, som går til dekning av de pensjonsinnskudd som bedriften skulle betalt fram til den ansatte når pensjonsalder.

En bedrift med 10 ansatte og et lønnsbudsjett på 3 millioner kroner, får denne pensjonskostnaden:

3.000.000 – (10×60.000) x2% = 48.000 kroner

Dertil kommer 10 prosent for premiefritak, slik at totalen blir 53.000. Beløpet er fradragsberettiget for arbeidsgiveren.

Kostnadene til forvaltning og administrasjon trekkes fra avkastningen av pensjonsmidlene og medfører derfor ingen ytterligere utgift for arbeidsgiveren.

Etterspurt frynsegode

Byggmesterforsikring AS markedsfører sitt pensjonstilbud som en mulighet for å knytte dyktige medarbeidere tettere til bedriften. Det peker også på bedriftens rett til skattefradrag for pensjonsinnbetalingene, samt at den ansatte får mer igjen enn om han skulle spart på egenhånd.

Byggmesterforsikring tilbyr i dag en innskuddspensjon der bedriften kan velge mellom tre innskuddsnivåer på henholdsvis 3, 4 og 5 prosent av lønn mellom 2 og 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Det er også mulig å avtale en tilleggsinnbetaling på 3 prosent for lønn mellom 6 og 12 G, da lønn på disse nivåer gir relativt mindre fra folketrygden.

For en ansatt med lønn på 400.000 og med et middels innskuddsnivå, vil innbetalingen fra bedriften til pensjonen bli 11.298 kroner. Eventuelt ekstra for lønn mellom 6 og 12 G vil utgjøre 1.420 kroner, som samlet gir 12.718 kroner.

Kan konvertere
Dagens lovverk bestemmer at pensjonsinnskuddet skal beregnes av lønn minus 2 ganger grunnbeløpet, mens det nye regelverket åpner for å beregne av lønn kun fratrukket grunnbeløpet 1 gang. Dette vil Byggmesterforsikring tilpasse seg.

– Vi vil også åpne for at bedrifter som tegner seg for en pensjon på 3 prosent av lønn skal kunne konvertere dette til 2 prosent senere hvis det er ønskelig, sier daglig leder Helge Guldbrandsen i Byggmesterforsikring. – Vi må møte det tilbudet vi forventer i markedet neste år, sier han og legger til: – 2 prosent er veldig lite for dem som har levd en stund og har kortere tid til pensjonsalderen, men for en 25-åring er det sikkert greit. De fleste av våre kunder velger 3 prosent kombinert med en uføreforsikring, men enkelte har valgt både 4 og 5 prosent.

Fra 67 år
Pensjonen utbetales fra fylte 67 år og minimum over 10 år. Størrelsen på pensjonen er avhengig av hvor mye som er innbealt over hvor lang tid og hvilken avkastning kapitalen har gitt i denne perioden, samt en rekke andre faktorer. Med en bruttolønn på 400.000 og middels (4%) innbetaling fra 50 år til oppnådd pensjonsalder ved 67 år, antyder Byggmesterforsikring en årlig utbetaling på 36.300 kroner. Lengre opptjeningstid vil naturlig nok gi en høyere pensjon.

Frivillig uførepensjon
Avtalen åpner også for en frivillig uførepensjon. Dette innebærer en sikkerhet for at den ansatte får en uførepensjon på 60 eller 66 prosent av lønn. Dessuten blir bedriften fritatt for å betale innskudd og premie for den ansatte som blir ufør.

Garanti mot tap
Byggmesterforsikring tilbyr denne pesjonsordningen i samarbeid med Vital, etter å ha gjennomført en omfattende anbudsprosess. Ordningen gir garanti mot tap ved svak utvikling i fondsporteføljen. Det betyr at opparbeidet pensjonskapital ikke vil bli redusert.

Byggmesterforsikring tilbyr denne pensjonsforsikringen også til murmestere, malermestre og anleggsgartnermestre. Mer om ordningen finnes på Byggmesterforsikrings hjemmesider, www.byggmesterforsikring.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.