En byggfaglærers refleksjoner

Useriøse aktører kan være en av flere årsaker til lav rekruttering

Kanskje en av årsakene kan være at det har vært mye negativ omtale om byggebransjen; svart arbeid, for dårlig sikkerhet, byggefeil og useriøse aktører i bransjen.

Det har tilmed vært populær tv-underholdning med programmer der vi får presentert historier om folk som har blitt lurt opp i stry når de ville ha bygningsarbeider utført i leiligheten sin eller på huset sitt.

Slike show utvikler seg til at programlederen jakter på snekkeren eller entreprenøren for å få vedkommende til å svare for seg, og alt dette med rette.

Jeg kan godt forstå at enkelte foreldre som får med seg slike ting, ikke vil at sønnen eller at datteren skal utdanne seg og arbeide i en bransje med et dårlig rykte.

Det er ikke slik vi vil ha det! Useriøs virksomhet tror jeg er en av årsakene som bidrar til å ødelegge for rekrutteringen til utdanningsprogrammet.

Jeg synes dette er urettferdig overfor de mange seriøse i bransjen og de gode historiene om tømreren med fagbrev eller om byggmesteren med sine lærlinger som gjør sine oppdrag med yrkesstolthet. Disse kommer i skyggen av useriøse aktører, svart arbeid og underholdende tv-program med skrekkhistorier som kanskje er det som selger best og fremdeles er et problem for bransjen?

Kan forbrukerne bidra til å øke rekrutteringen og fremme seriøsitet i bransjen?

For å gjøre noe med rekrutteringen, arrangerte vi et bransjemøte på vår skole. Der spurte vi entreprenører, politikere og skolefolk om hva kunne de gjøre for å øke interessen for yrkesfag generelt og byggfag spesielt.

Les også: Dugnad for byggfagene

Men fikk vi med oss den viktigste deltageren på vårt bransjemøte?

Arbeidet på møtet var engasjerende og det kom mange gode forslag om hva vi kunne gjøre. Men hva med forbrukeren? Hva med Ola og Kari Nordmann som vi er avhengige av for å få lønnen vår? De var ikke der.

Har de et medansvar for å gjøre noe for yrkesfagene og byggfag? Ja, det synes jeg! Det bør være i forbrukerens egen interesse å få utført arbeid med god kvalitet og med riktig kompetanse.

Det er mange viktige ting en forbruker kan gjøre for å vite at de får levert et godt produkt med kvalitet og garantier, samtidig som de kan gjøre noe for å holde liv i rekrutteringen og bidra til å fremme de seriøse i bransjen.

Alle seriøse aktører i bransjen betaler moms og skatt! En forbruker kan fint sjekke på Brønnøysundregistrene og andre nettsider om firmaet de vil benytte, holder et godt regnskap og betaler skatt!

Fagbrev, Mesterbrev og lærlingordning er tegn på kompetanse og kvalitet

Det tar gjerne fire år for å utdanne seg til svenn i et yrkesfag. Det er yrkesopplæringsnemndene med kyndige fagfolk som godkjenner og som avgjør om svenneprøven er god nok for å utstede et fagbrev.

Jeg tror at en tømrer eller en murer hadde blitt fornøyd om han eller hun hadde måttet vise fagbrevet til kunden for å få jobben. De fleste fagutdannede jeg kjenner til, er veldig stolte av fagbrevet sitt.

Mester er en beskyttet tittel. Om håndverkeren skilter med mestermerket, så betyr dette at han har fag-/svennebrev, to-årig mesterutdanning og lang praksis i yrket sitt. En forbruker kan selv undersøke i mesterbrevregisteret for å søke opp en mester med solid fagkompetanse.

Videre kan du som forbruker spørre bedriften du engasjerer om lærlinger?

De fleste seriøse håndverkerbedriftene ser nødvendigheten av å ta lærlinger inn i sin bedrift for å holde yrket og tradisjoner i live.

Endringer til det bedre

Regjeringen har nå skjønt hvor skuta bærer hen og kommet med forslag om at bedrifter må ha lærlinger om de vil være med på offentlig anbud. Jeg håper at dette forslaget vil gå igjennom i Stortinget.

Asker kommune vil få til det samme, og jeg håper flere kommuner i Norge vil komme etter ved å benytte bedrifter som sikrer fagutdannelsen vår med god kvalitet.

Jeg tillater meg å spørre om det ville bety noe for yrkesfagene og for rekrutteringen om Ola og Kari Nordmann mer bevisst valgte håndverkere med fagbrev, mesterbrev eller en bedrift med lærling?

Lærlinggarantien

Det er nå etablert lærlingekoordinatorer ved fire videregående skoler i Akershus fylkeskommune som samarbeider med opplæringskontorene og fylkesadministrasjonen om å skaffe flere nye læreplasser, styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, lette overgangen mellom skole og arbeidsliv, rekruttere til flere lærefag og øke søkningen til bygg- og anleggsteknikk.

Kriteriene som stilles gjelder ikke bare for elevene. Et punkt i avtalen er at elever må minimum ha to ukers praksis i en bedrift. Dette betyr at skolene og bedriftene må jobbe mer sammen for å få elever utplassert i løpet av utdanningen de har på skolen.
Det er et tiltak som gir fremtidstro for både rekruttering til og kvalitet i bransjen!

For å kvalifisere til læreplassgaranti må elevene oppfylle følgende kriterier:

1. Maksimalt 10 dager fravær inklusivt timefraværet for hvert skoleår (Vg1 og Vg2).
2. Alle fagene må være bestått.
3. I programfagene skal man ha oppnådd karakteren 3 eller høyere.
4. Gjennomført deler av Prosjekt til fordypning i godkjent lærebedrift. Minimum 2 uker på Vg2.
5. Vise motivasjon og interesse for faget ved et intervju mot slutten av VG2.

 

Jan Trudvang

Byggfaglærer og lærlingekoordinator
Nesbru videregående skole