Funnet ble gjort da eierne ba om råd til istandsetting av en 37 meter lang låve på Utigard Flatvad. En tradisjonshåndverker la merke til uvanlig gamle spor i tømmeret, blant annet bruk av den gamle lafteteknikken spretteljing.
Det førte til nærmere undersøkelser i samarbeid mellom eierne, fylkeskommunen og Nordmørsmusea, skriver Møre og Romsdal fylkeskommune.
Funnene på Utigard Flatvad
Det ble tatt ut årringsprøver av flere stokker i bygningen. Analyser ved NTNU Vitenskapsmuseet viser at fem av prøvene kommer fra trær som ble felt vinteren 1337–1338. Tømmeret har opprinnelig vært del av en bygning som trolig ble reist i 1338, eller kort tid etter, og er senere gjenbrukt i dagens låve.
Det gjenstår flere undersøkelser for å avklare opphavet. Materialet kan stamme fra én eller flere eldre gårdsbygninger, men muntlige kilder på Flatvad åpner også for at låven kan inneholde tømmer fra en gammel kirke.
Bygninger fra før 1650 er svært sjeldne og er automatisk fredet etter kulturminneloven. Med datering til 1338 kan låven på Utigard Flatvad inneholde det eldste kjente bygningsmaterialet fra en ikke-kirkelig bygning som hittil er datert i Møre og Romsdal. Funnet gir et sjeldent innblikk i byggeskikk og håndverk fra tiden før svartedauden.
Funnene på Østigard Flatvad
Bygningsfunnet må sees i sammenheng med omfattende arkeologiske funn på nabogården Østigard Flatvad. Funnene kom i forbindelse med en søknad om tilbygg til et eldre eldhus, der fylkeskommunen krevde arkeologisk registrering før byggestart. Registreringene ble gjennomført høsten 2025.
På et avgrenset område ble det påvist 28 strukturer, blant annet dyrkingslag, kokegroper og spor etter minst tre bygninger. Dateringene spenner fra folkevandringstid til 1600-tallet. Det eldste sporet er rester etter et hus datert til 436–585 e.Kr. Funnene gir sjelden kunnskap om bosetting i perioder der det ellers finnes få arkeologiske spor, særlig fra middelalderen.
Historisk funn i regional og nasjonal sammenheng
Kombinasjonen av stående bygningsmateriale fra middelalderen og bosettingsspor i bakken i samme område gjør Flatvad-funnene særlig verdifulle. I nasjonal sammenheng er det svært uvanlig å finne bevart bygningsmateriale fra 1300-tallet i verdslige bygninger.
Dette er første gang man har datert ikke-kirkelige bygg fra 1300-tallet, eller tiden før 1500-tallet, i Møre og Romsdal. Derfor er dette et viktig bidrag til forskning på håndverk og norsk bosettings- og bygningshistorie.