I Norge er alle bygninger fra tiden før 1537 (reformasjonen) automatisk fredet. Bygninger fra perioden 1537-1649 blir erklært fredet, forutsatt sikker datering. I 2024 ble 19 bygninger i Norge erklært fredet på dette grunnlaget.
Erklæringsfredningene følger av at bygningen har blitt datert med dagens metoder, som regel ved hjelp av testing av treverk, såkalt dendrokronologi. Til sammen 19 bygninger fra perioden 1537-1650 ble erklært fredet av Riksantikvaren i 2024. 11 av disse 19 bygningene lå i Telemark.
Arbeidet fortsetter i 2025, i samarbeid mellom norske fylkeskommuner, vitenskapelige institusjoner og Riksantikvaren.
Hva er en erklæringsfredning?
Erklæringer er en type fredninger som gjelder for byggverk fra perioden 1537-1650. Erklæringsprosessen innebærer å datere, dokumentere, gjøre en kulturminnefaglig vurdering og til slutt erklære en automatisk fredning etter kulturminneloven § 4 tredje ledd.

Norsk bygningsarv fra middelalderen
I Norge freder vi bygninger fra middelalderen, fordi de gir oss innsikt både i folks liv og i byggetradisjonen fra denne perioden. Er byggverket eldre enn 1537, er det automatisk fredet i kraft av sin alder. Automatisk fredning skal beskytte kulturarven. Det gjelder for kulturminner fra de tidligste tider og fram til reformasjonen i år 1537.
Byggetradisjonene fra middelalderen fortsatte likevel også etter reformasjonen og utover 1600-tallet. Det er derfor vanskelig å sette et skarpt skille ved 1537. Kulturminneloven ble endret i 2002, slik at byggverk fra tiden fram til 1650 også kan fredes etter kulturminnelovens § 4. Dette ble gjort for å gi økt beskyttelse og hindre et ukontrollert tap av denne bygningsarven.
Datering etter reformasjonen
Erklæringssaker oppstår gjerne ved at eiere mistenker at bygningen de eier er svært gammel og ønsker å få den datert. Fylkeskommunen kan være behjelpelige med slik datering (oftest dendrokronologisk datering). Dateringsprøvene sendes til analyse hos en vitenskapelig institusjon.
Dersom bygningen viser seg å være fra middelalderen, altså fra tiden før 1537, er den automatisk fredet i kraft av sin alder. Dersom bygningen viser seg å være fra perioden 1537-1650, settes det i gang en erklæringssak.
Med bedre metoder for datering av ser vi nå klare eksempler på at man bygde stavkirker i Norge også etter middelalderen. Kvernes stavkirke på Averøy i Møre og Romsdal viste seg å kunne dateres til 1633, etter nærmere undersøkelser. Med erklæringen i 2024 har Kvernes stavkirke fremdeles status som fredet, som et bygg fra perioden før 1650.