– Det er som himmelrike å få være elever på denne skolen. Vi er utrolig heldige. Det sier Elisabeth Emmerhoff og Hilde Norheim som er lærere og underviser i kunst og håndverk ved Hauso skule, som er en kombinert barne- og ungdomsskole i Ullensvang kommune i Vestland fylke.
Begge har ventet i mange år på denne muligheten for å heve sin kompetanse i sløyd. Nå er de en uke på grunnleggende kurs – 50 timer – i sløyd.
– Endelig fikk vi grønt lys fra rektor ved vår skole til å ta videreutdanning i sløyd. Vi føler oss utrolig heldige. Her lærer vi om sløydfaget, grundig fra bunnen av, ikke overflatisk, understreker de.
Stolte sløydlærere
Lærerne ser fram til å gi sine egne elever bedre kunnskap om sløyd.
– Vi ønsker å videreformidle kunnskapen vi får her, slik at elevene kan lære å lage noe de blir stolte av. Ved å heve kompetansen på oss selv, kan vi heve kompetansen til våre elever når vi kommer tilbake til skolen.
– Vi er engasjerte lærere som har lyst til å gi en god sløydtime til våre elever, understreker de.
For å lykkes med sløydundervisningen i grunnskolen, er det ikke nok med kunnskap.
– Utstyret på vår skole er for gammelt. Det er nødvendig med bedre utstyr og ikke minst bedre verktøy. Verktøyet som vi bruker på Sløydskolen, og som vi bør bruke i klassen vår, er svært dyrt. Dette er spesialverktøy som vi ikke kan kjøpe i en vanlig byggevareforretning, understreker de.
I faget kunst og håndverk i Hauso skule, lager de forskjellige ting sammen med elevene.
– Vi har bygd en liten lekehytte fra bunnen, sier Hilde Norheim.
– Vi har fått noe hjelp av kyndige byggfolk, og gjort det meste selv, alt fra å støpe søyler, via legging av bunnsviller og sette opp reisverk til å bygge tak. I fjor begynte vi å kle hytta med panel.
Flinke
Den erfarne håndverkeren Robert Wiik er lærer på Sløydskolen.
– Jeg synes lærerne er veldig flinke til å være så uerfarne med sløyd, sier han.
Da Byggmesteren var på besøk på kurset, lagde de ei lita trekasse som kan brukes til mye forskjellig, for eksempel å legge servietter i.
– Alle de fire hjørnene i kassa blir sinket med gjennomgående sink, forklarer han. Dette er en spesiell teknikk hvor sidene på kassene felles i hverandre, uten bindemiddel som skruer, spiker eller lignende. Wiik slår fast at de er svært nøye, helt ned til en tidels millimeter.
– Arbeidet med denne kassa krever nøyaktighet og fullt fokus på arbeidet, sier han.
Wiik er utdannet møbel og innrednings snekker. Han har jobbet som tømrer og vært ingeniør og lærer i mange år. Han er ikke fornøyd med grunnskolen i Norge, med tanke på sløydfaget. Derfor synes han det er fint å gi undervisning til lærere som senere kan videreformidle denne kunnskapen.
På dette grunnkurset får lærerne kunnskap om blant annet verktøy, materialene de bruker og ikke minst praktisk erfaring i å lage ting.
Håndverkmiljø
Senter for bygdekultur holder til på Hjerleid, hvor det er et stort håndverkmiljø, med Hjerleid Handversskole – videregående skole i tradisjonshåndverk – og forskjellige bedrifter. Sløydskolen har vokst fram fra sommerkurs på Senter for bygdekultur.
– I Senter for bygdekultur har vi i mange år holdt kurs og seminarer i trearbeid om sommeren, for blant andre lærere. Lærerne har brukt ferien til å lære seg trearbeid. Mange lærere har fortalt oss hvor fortvilet de er, fordi de ikke strekker til i skolen, med tanke på at de har for lite kunnskap i sløyd og trearbeid, sier Helle Hundevadt som er daglig leder for Senter for bygdekultur.
Med Kunnskapsløftet 2020 skal det bli mer undervisning i praktiske og estetiske fag i skolen, ifølge den nye læreplanen. Mange lærere har i den forbindelse kontaktet Senter for bygdekultur for å lære trearbeid – sløyd.
– Vi startet Sløydskolen for kunst og håndverk lærere på Hjerleid i januar 2024. Om lag 40 lærere var med på de fulltallige kursene i fjor. Lærerne er svært godt fornøyde med dette tilbud, sier Ragnhild Margrethe Angard som er prosjektleder for Sløydskolen.
Mye forskjellig
Senter for bygdekultur gir grunnkurs og videregående kurs i mange ulike emner.
– Hver enkelt kunst og håndverk lærer må gjennomføre et grunnleggende kurs som varer i en uke – 50 timer. Deretter kan de velge om de ønsker videregående kurs. Hvert enkelt videregående kurs er på 35 timer.
De videregående kursene er for eksempel i karveskurd, gjenbruk, duodji, dreiing, spon, sammenføyninger, form og sveip, spikke i rått materiale, reparasjon eller overflatebehandling. Senter for bygdekultur har et opplegg for til sammen 10 kurs i løpet av ett og et halvt år.
Fikk seks millioner
Sløydskolen holder til i en stor sal på Hjerleid. Inne i denne sløydsalen er det nye høvelbenker, nytt verktøy, ny elektrisk sag, nye slipemaskiner til verktøyet, nye dreiebenker og mye mer nytt. De har investert for fremtiden.
– Vi fikk seks millioner kroner i økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, sier Angard.
Senter for bygdekultur mener Sløydskolen kan ha positiv innvirkning på elevene i grunnskolen, også med tanke på deres videre utdanning.
– Vi er opptatt av at elevene i grunnskolene her i landet får opplæring og erfaring i sløyd i grunnskolen, med tanke på at de kan søke seg til trearbeidfagene i videregående skole, sier Hundevadt.
På Hjerleid Handverksskole har de blant annet Vg 2 trearbeid og Vg 2 tømrer med vekt på tradisjonshåndverk. Elevene som får opplæring i sløyd av sine lærere i grunnskolen, kan med andre ord bli inspirerte til å bli tømrer – eller noe annet innen trearbeid – senere i livet.
