Den nye rapporten om Arbeidstilsynets bruk og innkreving av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er basert på direktoratets data og erfaringer.
De fleste betaler
Tallene fra rapporten, per 31. desember 2023, viser at statens innkrevingssentral (SI) har en effektiv innkreving i sakene der Arbeidstilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Det bidrar til at virksomheter ikke opplever det som lønnsomt å begå regelverksbrudd.
Arbeidstilsynet gir overtredelsesgebyr når dirketoratet avdekker alvorlige eller gjentatte lovbrudd som kan få store konsekvenser for arbeidstakernes helse og sikkerhet, eller der tilsyn og pålegg ikke har ført til en forbedring. Det er en sanksjon de gir til virksomhetene som ikke følger lovverket.
– En god og effektiv bruk av overtredelsesgebyr vil kunne være med på å redusere de alvorlige konsekvensene av brudd på arbeidsmiljøregelverket. Det gjelder både for arbeidstakere som rammes og for virksomheter som utsettes for skjev konkurranse fordi andre virksomheter driver ulovlig, sier Rosmari Johnsen, fungerende avdelingsdirektør for avdeling tilsyn i Arbeidstilsynet.
De resterende overtredelsesgebyrene har blitt avskrevet eller er fortsatt utestående til tvangsinnkreving per 31. desember. Avskriving innebærer at innkrevingen avsluttes og hele eller deler av et krav slettes.
Kort sagt kan SI avskrive et krav når det ikke lenger er rettslig adgang til å kreve inn kravet, nesten utelukkende på grunn av konkurs, og i noen få tilfeller, ved foreldelse av kravet.
Tvangsmulkt – et viktig pressmiddel
Arbeidstilsynet benytter såkalte pressmidler dersom pålegg ikke følges opp av en virksomhet innen fristen. I perioden 2014 til 2022 iverksatte Arbeidstilsynet tvangsmulkter på til sammen cirka 174 millioner kroner. 36 prosent av tvangsmulktkravene som ble oversendt til SI er innbetalt.
Nesten halvparten av beløpene har blitt avskrevet. Nesten alle avskrivinger av tvangsmulkt har skjedd på grunn av konkurs.
– Målet med tvangsmulkt er å få en virksomhet til å gjennomføre en handling som vi har pålagt dem, og ikke å straffe en virksomhet med et pengebeløp slik vi gjør ved overtredelsesgebyr der vi avdekker alvorlige lovbrudd. Selv om en betydelig andel av tvangsmulktene blir avskrevet, fungerer den likevel som et viktig pressmiddel for å fremme etterlevelse av regelverket, sier Rosmari Johnsen.
En kommentar til “Ila 200 millioner i overtredelsesgebyr på 8 år”
Dette begynner å vise hvor galt samfunnet har blitt. Tilsynets rolle skal i bunn og grunn være veiledere og ikke bøtlegger. Jeg skjønner at enkelte må tas noe hardere, men det får da snart være grenser. 200 millioner, hva går disse sakene ut på? Nye stillaser som står 3 cm over grensen for minstekravet 0,30 m fra veggen? Eller er det HMS kort som er utgått på dato fordi tilsynet ikke varsler som de skal selv? Dette tøvet må det bli slutt på, det sier seg selv at når firma går konkurs pga bøter så taper bransjen.