På ungdomstrinnet vil det bli obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivfag til elevene som et alternativ til fremmedspråk.
– For stillesittende og teoritung
– De siste årene har vi sett historisk dårlige læringsresultater i norsk skole. Skolen har vært for stillesittende og teoritung. Nå gjør vi viktige grep for å snu utviklingen. Vi legger til rette for at skolehverdagen skal bli mer praktisk, variert og aktiv slik at motivasjonen øker og elevene lærer mer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
I stortingsmeldingen «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10.trinn» vil regjeringen opprette et nasjonalt program for en mer praktisk skole. Skolene får blant annet mer utstyr, bedre lokaler og økt kompetanse til å gi elevene mer praktisk læring i alle fag.
– Problemet på mange skoler i dag er at de mangler utstyr og lokaler. Læreplanene legger til rette for praktisk læring, men mange skoleledere og lærere sier dette er vanskelig å få til i praksis, sier Nordtun.
Regjeringen har allerede gitt tilskudd til utstyr og gitt rentekompensasjon for skoler som vil tilpasse skolebygg til en mer praktisk skole. Med denne stortingsmeldingen forplikter regjeringen seg til å fortsette den historiske satsingen.
– Politikere både på høyre- og venstresiden har snakket om mer praktisk læring i flere år. Vi gjør noe med det. Vi vet at dette er noe både lærere og elever ønsker seg, sier Nordtun.
Valgfag på barneskolen og arbeidslivsfag på ungdomsskolen
For første gang foreslås det at elever på 5. til 7. trinn skal få valgfag. I dag er det bare ungdomsskoleelever som har denne muligheten. Valgfagene skal være praktiske fag slik de er på ungdomstrinnet, men de skal tilpasses aldersgruppen.
– Valgfag på mellomtrinnet vil øke elevenes trivsel og motivasjon ved at skolehverdagen blir mer praktisk og variert. Det å kunne ta egne valg ut fra egne interesser vil også føre til mer trivsel og mer læring, sier Nordtun.
På ungdomsskolen vil regjeringen gjøre det obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag, som alternativ til fremmedspråk. Arbeidslivsfag er et fag som gir praktisk erfaring med yrkesfag og arbeidslivet. I dag er det valgfritt for skolene å tilby dette, noe som betyr at rundt 30 000 elever ikke har et slikt tilbud.
Åtte milliarder i støtte til flere arbeidsrom
Mange skoler mangler egnede spesialrom til praktisk undervisning.
Regjeringen har derfor innført en rentekompensasjonsordning for investeringer i læringsarenaer, utstyr og inventar som bidrar til mer praktisk og variert opplæring i skolen. Ordningen vil ha en total investeringsramme på 8 milliarder kroner over åtte år.
Målet er å stimulere kommunene til å gjøre investeringer som gir elever på 5.–10. trinn gode læringsarenaer tilrettelagt for praktisk læring. I ordningen kan kommunene få kompensert renteutgifter for å oppgradere læringsarenaer inne, for oppgradering av skolens utearealer eller tilrettelegging av naturområder i skolens nærområde, for mindre nybygg og for anskaffelser av utstyr og inventar.
Eksempler på tiltak kan være å oppgradere skolens spesialrom eller bygge et verkstedbygg, anskaffe større og kostbare maskiner og verktøy eller utstyr til realfagsrom.
Ikke flere undervisningstimer
Regjeringen ønsker ikke å gjøre elevenes skoledager lengre ved å innføre flere timer.
– Flere timer er ikke riktig medisin når veien til bedre læring går gjennom å løfte motivasjonen. De siste årene har elever fått stadig flere undervisningstimer uten at dette har ført til bedre læringsresultater, sier Nordtun. Hun mener skolene må bruke det store handlingsrommet de har i fag- og timefordelingen.
– Fra i høst kan skolene bruke så mye som 10 prosent av fag- og timefordelingen på det de ønsker. Det kan være mer praktisk læring, mer fysisk aktivitet eller til satsing på andre områder de vil prioritere, sier Nordtun.
En kommentar til “Mer arbeidsliv og mindre stillesitting i skolen”
Det var jammen på tide! Endelig har noen forstått hvor viktig praktiske fag er og hvor viktig det er å kunne være litt nevenyttig. Det er utrolig at det skal gå så langt før politikerne får øynene opp