Fra venstre murmester Rune Borgersen, driftsleder i Mjøndalen Mur og Puss AS og nestformann i Norske Murmestres Landsforening (NML), stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp), ordfører i Øvre Eiker kommune Knut Kvale (Sp), malermester Baard Samuelsen som er daglig leder i Brødrene Samuelsen AS og nestleder i MLF (Malermesternes Landsforbund), siv. ing Håvard Brathovde Olsen, daglig leder i Bygdesnekker´n AS og byggmester Åsmund Østvold fra Bygghåndverk Norge. (Alle foto: Byggmesteren)

Håndverkerne møter Senterpartiet i Buskerud

– Lokale håndverkere bør foretrekkes av våkne kommuner som deler opp offentlige anbud og fører tilsyn med de som gjør jobben, sier håndverksmesterne til Per Olaf Lundteigen og ordfører Knut Kvale i Hokksund.

– Ja, velkommen inn, sier ordfører Kvale på rådhuset i Øvre Eiker kommune til murmesteren og håndverkerne fra landsforeningen Bygghåndverk Norge.

Les også: Håndverkerne møter Ap og Høyre før kommunevalget i Stavanger og Håndverkerne møter Ap og Høyre før kommunevalget i Trondheim

Ryddet opp i «Høyre-rotet»

Kvale har vært gårdbruker hele livet og omtaler seg som en praktiker. Han vet hvordan det er å klare seg som selvstendig næringsdrivende og hva en kommunes rolle bør være.

– Min første lønnsslipp fikk jeg som ordfører i 2019. I de fire åra her har vi blant annet ryddet opp i selskapet som forvaltet Øvre Eikers eiendommer (Eiker eiendomsutvikling EEU AS, red). Økonomien var ustabil og det tok jobber som skulle gått til lokalt næringsliv. Det er et sjukdomstegn når kommuner pådrar seg «satellitter» som lever sitt eget liv. Nå sitter vi igjen med noen få, strategiske eiendommer og har sunn økonomi, sier Kvale.

Per Olaf Lundteigen hilser på murmester Rune Borgersen, driftsleder i Mjøndalen Mur og Puss AS eller «landets største murerbedrift med egne ansatte» som Borgersen sier.

Utenfor vinduene bores og bråker det. Rådhuset i Hokksund får ny fasade, uteanlegg og energisystem.

– Rådhuset var blitt 50 år, lakk energi og mange ville rive. For det er blitt sånn at kommuner heller vil låne penger og bygge nytt hele tida. Men sånn kan vi ikke holde på. I stedet har vi etablert et KF-foretak som skal ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet på eiendommene våre for ca 100 millioner kroner, kjøpe tjenester og inngå rammeavtaler med håndverkere, forklarer Kvale.

Vil ha mindre makt hos Statsforvalterne

Øvre Eiker og Hokksund har mange av de samme utfordringene som langt større kommuner og byer i Buskerud. Som at reguleringsplaner og byggesaker tar for lang tid. To av årsakene er at private byggesøkere blir stående fast i «forskriftsjungelen» og at Statsforvalteren ofte overstyrer planene til kommunen og profesjonelle boligutviklere.

– Effekten av forsinkelser i plan- og byggesaker kan være stor for oss håndverksbedrifter. Det koster jobber, så jeg synes det er veldig positivt om kommunene får mer makt til å fatte endelige vedtak i byggesaker, sier daglig leder Håvard Brathovde Olsen i Bygdesnekker´n.

Øvre Eiker er en attraktiv vekstkommune der mange vil bygge og bo. Nå jobbes det med hele 35 reguleringsplaner på rådhuset, forteller ordføreren som gjerne skulle hatt større tempo i administrasjonen.

– Men vi må bruke mye ressurser på småsakene – noe som går ut over de profesjonelle søkerne – og så forsinkes vi av at prosjekter som godkjennes av kommunen stanses av Statsforvalteren. Det blir ping-pong der byggesaker går frem og tilbake i årevis, sier Kvale til håndverkerne.

Vil at kommunens vedtak skal stå: – I høst kommer det lovendringer som skal gi kommunene mer råderett over bygging i distriktene. Hvis dette også innskrenker Statsforvalterens muligheter til å blande seg inn i lokale byggesaker, er det positivt. For denne styringsformen er ikke bra lenger, sier Per Olaf Lundteigen og ordfører Knut Kvale i Hokksund.

– I virkeligheten blir Statsforvalterens behandling av våre viktige prosjekter tatt av en ung jurist et helt annet sted i landet. Vi er ikke tjent med en «frykt-kultur» som sier nei uten at det er en demokratisk kontroll på dette, sier ordføreren.

Timepris og outsourcing i offentlige oppdrag

Både malermester Baard Samuelsen, murmester Rune Borgersen og daglig leder Håvard Brathovde Olsen har erfaring med offentlige rammeavtaler om håndverkstjenester i Buskerud. – Det går tålelig greit om vi regner nøye på jobbene først og er forsiktige, sier de tre.

Men fortsatt vekter kommunene lav pris altfor høyt i anbudene, mener håndverksmesterne.

– Det er pinlig at kommuner i 2023 synes at en timesats på 380 kroner er greit og vekter alle sine håndverksjobber på pris med 70 prosent eller mer. I det private markedet er timesatsen nå 800 kroner inkl. mva. Takker du ja til et anbud som innebærer mye transport i store kommuner, dekkes ikke den utgiften og da har du forpliktet deg til et tapsprosjekt, sier malermester Baard Samuelsen.

– Når du bare konkurrerer på timepris, har du to parametere å vinne på, ikke sant? Sosial dumping eller kreativ fakturering, bemerker byggmester Åsmund Østvold.

– Nettopp. Firmaer vinner anbudet og sier de skal bruke 10 timer på jobben, men så etterfakturerer de 5 timer. Med en timesats på 380 kroner, er det ikke mulig å dekke skatt og avgifter og tjene litt. Her sender kommunene feil signal til de seriøse håndverksbedriftene, sier murmester Rune Borgersen.

Bygdesnekker´n på Åmot har nå en rammeavtale med Krødsherad kommune og føler seg heldige.

– Sammenlignet med Oslo, har vi det mye enklere i en liten kommune. Ja, vi får en vesentlig lavere timepris – men også mer tillit sånn at vi tas med i prosjekteringen av arbeidet og tjener litt på det også. En ting vi merker er forskjellen på jobbene som kommunene selv legger ut og styrer, sammenlignet med anbud som utlyses av private firmaer på vegne av kommunen, sier Brathovde Olsen.

– Når kommunen selv legger ut anbud er de som regel mer detaljerte og proffe å forholde seg til. Anbud som er outsourcet er noen ganger så enkle at du ikke tar dem seriøst, sier Brathovde Olsen.

– Så hvordan vil dere at offentlige rammeavtaler skal være? Senterpartiet vil at lokale håndverkere skal lykkes i sine områder – men det må jo være noen objektive kriterier og like vilkår for alle, sier Per Olaf Lundteigen.

– Bygghåndverk Norge jobber for at kommunene kan prekvalifisere de lokale håndverksbedriftene som man ønsker å kjøpe tjenester av. Vi som har faste ansatte og lærlinger er ikke vanskelige å finne! Sett gjerne timeprisen som en markedspris først, og la oss tilbydere konkurrere om jobbene på andre vilkår som lærlinger, fagarbeidere og kompetansen i bedriften. Ikke bare timepris, svarer byggmester Åsmund Østvold.

– Og så må offentlige rammeavtaler prise inn våre transportkostnader. I dag får vi ikke lov til å ta betalt for kjøring over en halvtime og det er ikke hverdagen vår. Vi har store kostnader med firmabiler og så videre som vi ikke får dekket med disse avtalene, sier malermester Baard Samuelsen.

Kontroll, innkjøpsmodeller og rekruttering

Håndverksmesterne synes at offentlige byggherrer bør kontrollere hvem som faktisk utfører arbeidet for dem og om de holder alt som er lovet.

– Vi ser at det selges inn helt ville ting i anbud som aldri etterprøves. Som at absolutt alle byggematerialene i et prosjekt kan miljødeklareres. At det skal gjenbrukes stort eller at avfallet skal minimeres. Men det sjekkes ikke etterpå, sier Brathovde Olsen.

Oslo- og Norgesmodellene for offentlige innkjøp har skjerpet inn kravene til andelen lærlinger og fagarbeidere på prosjekter. Samtidig kan de stenge ute ufaglærte grupper som seriøse håndverksbedrifter vil bruke på prosjekter.

– Disse kravene og kontrollen av dem kan også slå negativt ut andre veien og hindre rekrutteringa til bransjen, sier murmester Borgersen som er driftsleder i Mjøndalen Mur og Puss med over 120 fast ansatte håndverkere.

– Vi tok inn 15 afghanske flyktninger i bedriften og nå får vi kjeft på offentlige oppdrag fordi disse ikke har norsk fagbrev. Men vi ser på dem som en ressurs, de betaler skatt og når de har lært seg norsk skriftlig – som tar lang tid – så kan de nok få tatt fagbrev. Men skal vi ikke få disse inn i arbeidslivet så fort som mulig da? spør murmester Borgersen.

Mjøndalen Mur og Puss har ansatte håndverkere med store lese- og skrivevansker. For dem er skoleveien til et fagbrev en enorm utfordring.

– Skal vi avskrive alle disse fordi de ikke klarer å ta fagbrev? I mine øyne er du fagmann om du har jobbet godt i årevis og kan det du driver med, sier Borgersen.

Ordfører Knut Kvale er dypt bekymret for rekrutteringen til håndverksfagene i Buskerud.

– Før utdanna folk seg til håndverkere i bygda og vi fikk flinke folk som kunne sine ting. Nå flyter det feil vei. Håndverksfagene velges bort, og hva skal vi gjøre når arbeidsinnvandrerne reiser hjem igjen? spør Kvale.

Brathovde Olsen mener det er viktig å åpne byggebransjen for så mange som mulig.

– Vi trenger flere arenaer i bransjene våre der unge og andre kan komme inn, arbeide og lære. Vi kan ikke utelukke stadig flere fordi de ikke ferdig utdanna, da får vi ikke tak i folka vi trenger, sier den daglig lederen i byggmesterfirmaet.

Oslomodellens krav til færre ledd og underleverandører tåler ikke alltid møtet med virkeligheten, sier mesterne.

– I noen fag og oppgaver burde det være tillatt med flere ledd. Verken samfunnet eller byggebransjen er tjent med modeller som er så harde at jobben ikke lar seg gjennomføre, fastslår murmester Borgersen.

Håndverksbrev og innleieforbud

Bygghåndverk Norge jobber for at krav til kompetanse og godkjenning kan innfris med fag- og mesterbrev.

– I dag trenger du ikke kompetanse for å byggesøke. Det holder at du erklærer kompetanse og alle krav til kompetanse innen håndverk er forsvunnet. Da har ikke den kompetansen sin sanne verdi, sier Åsmund Østvold til Lundteigen og Kvale.

– Senterpartiet har alltid støtta håndverksfagene og deres ordninger. Vi trenger gode forslag fra dere som vi kan ta med til Stortinget, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen.

– Still krav om fagkompetanse i håndverksbedriftene for at de skal få offentlige arbeider, sier malermester Samuelsen.

– Helt enig. Her må det offentlige begynne med seg sjøl, sier ordfører Kvale.

Så dreier møtet seg til innleieforbudet. Åsmund Østvold har engasjert seg i saken siden 2018 og advarte allerede da Lundteigen mot å blande tariffavtaler inn i arbeidsmiljøloven:

– Vi ser ikke forskjell på seriøsiteten hos organiserte håndverksbedrifter med eller uten tariffavtale.

– Nå kan ikke mindre håndverksbedrifter påta seg mer enn 80 prosent av kapasiteten sin. Vi må holde igjen og går glipp av jobber, for ellers kan vi få trøbbel og dagbøter når det ikke kan leies inn ekstrahjelp i kritiske deler av produksjonen, sier byggmester Åsmund Østvold i Bygghåndverk Norge

Murmester Borgersen er positiv til at bemanningsbyråenes makt er svekket – særlig i Oslo – men enig i at endringene i arbeidsmiljøloven ikke har truffet riktig.

– Jeg sa til arbeidsminister Tadjik at vi burde klare å regulere innleie bedre enn å bare forby det. Nå i 2023 trenger byggebransjen en ordning mellom dagens innleieforbud og frislippet som var før, sier Borgersen.

Lundteigen påpeker at særlig små håndverksbedrifter trenger ryddige forhold i markedet sitt.

– Ja der er vi enige alle sammen. Men hva om vi sa at du kan leie inn 10 prosent av kapasiteten som er hos dine faste ansatte? svarer murmesteren.

– Husk at når kravene til de som er seriøse skjerpes, da blir det enda mer lønnsomt å være useriøs og ta snarveier. Bygghåndverk Norge håper at innleieforbudet løses politisk på Stortinget, før ESA og EU avskaffer den. Løsningen er å beholde arbeidsmiljølovens paragraf 14.12.1 og innføre kvoter på innleie, slik at bedrifter ikke kan leie inn mer enn en viss prosent av sin produksjon og bare i perioder, sier byggmester Åsmund Østvold.

Det blir murmester Borgersen som runder av møtet med Senterpartiet i Buskerud:

– Jeg sitter i styret til Fair Play Bygg Oslo og her ser vi tydelig at deler av byggebransjen ikke er bra for samfunnet vårt. Derfor er det viktig at vi håndverkere snakker med ordførere og kommuner som er store innkjøpere. Fortsett å tenk på hvordan dere kjøper inn tjenester, hvordan dere gjør det og ha kontroll etterpå, sier Rune Borgersen.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *