Saken for lagmannsretten hadde bakgrunn i at avløpet på en nyoppført bolig ble tilstoppet. Nærmere undersøkelser viste at bunnledningene hadde motfall to steder. Lagmannsretten mente at motfallet var årsaken til tilstoppingene.
Les også: Tømrermesteren vant over Skavlan på alle punkter (+)
Rørleggeren hadde lagt bunnledningene og omfylt disse med pukk. Videre arbeider ble gjort av en grunnentreprenør som blant annet var ansvarlig for ytterligere påfylling av pukk, isolering og etablering av radonsperre. Spørsmålet for lagmannsretten var hvem av dem som skulle holdes ansvarlig for motfallet.
Dokumentasjonen ble avgjørende
Lagmannsretten uttalte at det var mest nærliggende å ta utgangspunkt i rørleg- gers arbeid, ettersom det var rørlegger som hadde lagt bunnledningen som det var feil med. Slik arbeidene hadde blitt utført var imidlertid dette i seg selv ikke avgjørende, da lagmannsretten mente at det like godt kunne være feil med de etterfølgende arbeidene til grunnentreprenør som var årsaken til motfallet.
Rørleggeren kunne fremlegge sjekklister hvor det stod at fall var kontrollert. Grunnentreprenøren kunne imidlertid ikke vise til noen dokumentasjon. Lagmannsretten kom på dette grunnlaget til at rørleggeren skulle frifinnes.
Hva er god nok dokumentasjon?
Etter teknisk forskrift (TEK) skal det være dokumentasjon på at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige bygget. I veiledningen er det videre presisert at: Omfanget av dokumentasjonen for prosjektering og utførelse må tilpasses det enkelte byggeprosjektet. Omfanget avhenger først og fremst av type byggverk, kompleksitet og risiko.
Jo større kompleksitet eller risiko, desto bedre bør altså dokumentasjonen være. Verdien til dokumentasjonen kan økes på flere måter. Eksempelvis bør sjekklister utfylles og signeres i umiddelbar tilknytning til arbeidene.
Våre erfaringer
Bilder kan gi god dokumentasjon – et godt råd kan være å sørge for at bildene viser at krav er oppfylt. Eksempelvis kan fallkrav dokumenteres ved at det tas bilder av vater som ved stikkprøver viser korrekt fall. Dette vil også dokumentere at nødvendig utstyr har vært tilgjengelig da arbeidene ble utført. Bilder bør ha tekst som viser når og hvor bildet ble tatt. Det er en fordel om bilder er knyttet til bedriftens KS-system.
Det hender relativt ofte at det etter overtakelse oppdages avvik på overflater som er utenfor utførelsestoleransene etter NS3420. Toleransekravene gjelder imidlertid på overtagelsestidspunktet og uten påført nyttelast. Det er derfor ikke nødvendigvis en mangel at man er utenfor toleransene etter overtagelsen.
Hvis byggmesteren har dokumentasjon på at han har foretatt kontrollmåling før overtagelsen, vil dette redusere faren for at reklamasjonen fører frem. Dokumentasjonen her kan være et sjekkpunkt i en sjekkliste hvor det bekreftes at kontroll er utført – eller enda bedre en måleprotokoll med registrerte avvik angitt på en signert tegning.
Strengere etter endringer i avhendingsloven
Ny forskrift etter avhendingsloven har satt særlig fokus på fuktutsatte konstruksjoner. Takstmannen vil etterspørre dokumentasjon på slike konstruksjoner. Dersom et vindu eller en dør er plassert i våt sone, altså nærmere dusjvegg enn en meter, vil dette eksempelvis være en særlig fuktutsatt konstruksjon.
Her bør det dokumenteres med skisse og/eller bilder hvordan overgangen mellom karm og membran er løst. Det vil si en dokumentasjon på at vannet som renner på membranen ikke lekker inn i konstruksjonen, men ledes til sluk.