Beslaget er ikke ført inn til gipsen. Fugemasse er lagt i mellomrommet i stedet.

Store reparasjoner etter slurv med luftingen

Slurv med luftingen har resultert i store reparasjoner på ei boligblokk i Stavangerområdet.
Fasadene måtte rives og bygges opp igjen. Råteskadene herjet helt inn i bindingsverket.

– Manglende lufting bak kledningen er det største problemet her. En annen alvorlig feil, er at vindtetteduken er festet med fugemasse til vinduer og betongvegg, med et elendig resultat, konstaterer Bjørn Åge Maribu. Han er byggmester og daglig leder i Takst Team AS med virksomhet i hele Rogaland.

Byggmester og daglig leder i Takst Team ASBjørn Åge Maribu.

Den ni år gamle blokka var det ene av flere eksempler han gjennomgikk på Nasjonalt fuktseminar i Oslo midt i mars. Et annet eksempel var boliger med arkitektoniske utfordringer som er knyttet til liggende trekledning på en skrå endevegg.

(Dette er en reprise fra mai i 2017.)

 

Fugemasse som lim

Da råteskadd kledning ble tatt av på blokka fra 2008, viste det seg at gipsplater var våte og deler av bindingsverket var råteskadd.

– Under kledningen så vi hvordan det var brukt fugemasse i stedet for teip mellom vindtetteduken og vinduene. Mot betongveggene var det på samme måte fuget og lagt lekter for å tette, ikke beslag som det burde vært, forklarer Maribu.

 

Lekter stenger luftstrømmen

Medvirkende årsaker til fuktskadene er lekter som er lagt helt ned mot vannbrettbeslag slik at luftgjennomstrømning blir hindret. Øverst i veggen er det heller ikke tilstrekkelig luftespalte mellom kledning og panel slik at luft kan sirkulere.

– En sånn løsning kunne kanskje gå i tørrere klima på det indre Østlandet, men ikke her hos oss hvor det stadig er kraftig slagregn mot veggen. Lufting bak kledningen er helt avgjørende for at fukten skal tørke ut og ikke bare bli stående, fastslår Maribu.

Han kaller denne slags løsninger for slurv og håper eksemplene han viser skal gi flere noe å tenke på.

Fugemasse er brukt som lim mellom vindtetteduk og PVC-vinduet, uten suksess. (Alle foto: Takst Team AS)

Utfordrende liggende kledning

Det andre eksempelet han viste på seminaret, var eneboliger i rekke som også var bygd i 2008 og som har råteskadde, skrå endevegger.

– Det er arkitektonisk spennende bygg, men med en skrånende vegg og liggende kledning, får man noen utfordringer, sier Maribu forsiktig.

 

Boliger bygd i 2008. Den skrå endeveggen har liggende kledning. Øverst i veggen ligger det grønske i falsene. Veggen burde vært tekket med båndtekking.

Burde båndtekket

På fuktseminaret slo skadeekspert Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk fast at alle vegger som er ute av lodd, må betraktes som tak og tekkes som tak, ikke som vegg.

Maribu sier seg enig:

– Ja, liggende dobbeltfalset kledning kan brukes på vegg, men ikke en skrå vegg som her hvor fuktigheten ikke får rent vekk. Her var det i tillegg tettet i overkant, og tilgangen på luft i nedkant var for liten. Dermed ble det ikke tilstrekkelig gjennomstrømning bak kledningen her heller, og det forsterket problemene.

– Vil du regne dette som en prosjekteringsfeil?

– Det er kanskje drøyt å si, men det er åpenbart at det blir utfordrende med liggende kledning på en vegg med slik utforming. Jeg ville nok anbefalt båndtekking i stedet.

– Burde tømrerne advart mot løsningen?

– Ja, tømrere skal fraråde uheldige løsninger, og bør sørge for å få det med i et referat om det blir bygd til tross for en fraråding. Om det er gjort her, vet jeg ikke.

 

Skader i vannbrett også

Flere boliger av samme type hadde også problemer med råte i vannbrett under vinduer. Maribu mener det skyldes manglende lufting mellom kledning, vannbrett og beslag.

Hvor store summer utbedringene beløper seg til, kan han ikke svare på.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *