Saltaket er en viktig del av norsk byggetradisjon, men er det fare for fuktskader når utspring fjernes av hensyn til byggets moderne utseende? Langs norskekysten og ellers i Norden bygges det nå mange ferieboliger med enklest mulig takløsning.
Tretak uten noe ekstra
På Herfell i Larvik har arkitekt Reiulf Ramstad nettopp ferdigstilt et lite hyttetun med tre bygninger. Hovedhuset er flankert av hvert sitt selvstendige sidebygg, men alle tre har lik møne- og gesimshøyde samt saltak med minimale utspring.
Hvert tak er enklest mulig utført og består av impregnerte trestaver, uten tekking med plater eller andre matrialer. Ingen takrenner eller utheng bryter med silhuetten. De små husene får utnyttet plassen innvendig maksimalt, med hemser i sidebyggene.
Den samme takløsningen ses på et av mange sommerhus ved Fredrikshavn i Danmark, der Kontur arkitekter står for et like enkelt bygg på 75 kvadratmeter rett ut mot havet og elementene.
Vekk fra det flate
Når begynte man å kombinere saltak med såkalt moderne arkitektur? Mange peker på VitraHaus i Tyskland som et foregangsbygg.
Den enkle formen dukker nå opp stadig flere steder, de anerkjente norske arkitektene i Jarmund/Vigsnæs står også for flere boliger og hytter i samme stil.
Ved Risør har familien Dahl tatt i bruk den nye hytta som er, klokelig vil noen si, kledd i zink for å beskytte bygget. Fargen gjenspeiler også granitten rundt hytta.
Arkitektene står også bak denne ferieboligen ved Thorpeness i England, der takløsningen virkelig løfter bygget.
Innvendig ser man hvor mye ekstra rom og luft takløsningen tilfører bygget. Utførelsen og trebruken er det lite å si på.
Rimelig enkelt?
Vi spurte Øivind Ørnevik, fagkonsulent i Byggmesterforbundet, om hans mening om saltak uten utspring og renner.
– Bygninger med saltak og utstrakt bruk av trevirke er ganske pene å se på, men det er både positive og negative sider ved å bygge på denne måten. Med begrenset antall materialtyper og forenklede bygningsdetaljer og sammenføyninger reduseres byggetiden og dermed kostnadene. Med redusert byggetid er det også enklere å ha god fuktkontroll under utførelsen, sier Ørnevik.
– Over tid vil imidlertid trevirket sprekke opp på grunn av gjentatt nedfukting og uttørking, og slike hustyper vil derfor være helt prisgitt et velfungerende undertak og vindsperresjikt for å unngå fukt- og råteskader.
B: – Hvordan får en byggmester et godt resultat når man bygger denne type saltak?
– Han må være svært nøye med detaljer, sammenføyninger og ikke minst materialkvaliteten. Det avgjørende er allikevel vanntett undertak og vindsperre da trevirket kun fungerer som et ytre sjikt. Du kan sammenligne det med en ytterjakke som skal beskytte mot regn og vind.
B: – Men kan faren for innsig av fukt og råte være større med denne taktypen?
– Den er større enn for et tradisjonelt saltak med tekking av papp eller takstein hvor alt trevirket er beskyttet, men samtidig vet vi jo at bygninger med vegger av laft kan stå i mer enn tusen år ubehandlet.
– Dagens kunnskap om materialkvaliteter er nok så som så blant håndverkerne, selv om flere er i ferd med å få opp øynene for gammel kunnskap som f. eks. malming av furu som kan mangedoble levetiden til trevirket og redusere behovet for overflatebehandling, avslutter Ørnevik.
Belaster fasaden
Tidligere har det blitt påpekt, bla. av Fylkesmannen i Rogaland at såkalte funkishus tåler vær og vind dårligere, med referanser til en undersøkelse gjort av Anticimex. Undersøkelsen viste at en slik hustype var en dårlig løsning i Rogaland. I den anledning pekte takstmann og ingeniør Kjell Thoen på funkishusets svakheter.
– Det har lite takutstikk. Dermed blir belastningen stor på dører og vinduer, fordi man får veldig mye mer vær inn på fasadene enn for eksempel et hus bygd på 80-tallet, sa Thoen den gang til Byggmesteren.
En annen fagmann som også mente at manglende takutspring krever økt vedlikehold, var prosjektleder og sivilingeniør Svein Gloslie i Boligprodusentenes Forening.
– Dette setter store krav til grundig detaljprosjektering av alle løsninger som skal sikre huset mot fuktskader, sa Gloslie.
– Slike hus krever oftere ettersyn og vedlikehold. De får rett og slett tøffere juling. Så folk må gjerne male eller beise oftere, mente Gloslie.
Hva mener du?
Byggmesteren vil gjerne høre fra deg som har bygget eller er i gang med lignende prosjekter. Skriv til oss og fortell om hvilke tiltak som denne taktypen krevde, og hvordan du løste dem.
En kommentar til “Inn med utspringet”
Kreative nyskapere, som arkitekter ofte vil være, ønsker å vise nye måter å bygge på, først og fremst for å være spesielle, og folk med lite erfaring og lite kompetanse synes dette ofte er spennende, uten å tenke på hvilke svakheter og fordeler de ulike løsningene har. Takutstikk skal både beskytte huset og dets konstruksjoner, men også skjerme mot sola når den står på det høyeste, mens den lave vintersola ønsker vi inn i huset. Vinduer skal gi utsikt, slippe inn dagslys, men redusere innslipp både av kulde og av ekstrem solvarme. Satser man på solskjerming, mister man utsikten på de peneste dagen, men satser man på takutsikk som skjerming mot den varmeste sola, beholder man fortsatt utsikten. Bygger man hus med skikkelig takutstikk slipper man å stå med beiskosten hver 5. år. Vegger og vinduer holder i alle fall 3-4 ganger lengre. Hva som er pent eller ikke, har kun med smak og behag og hva man er vant til.