Det såkalte «etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet» ble etablert i forbindelse med lanseringen av Strategi mot a-krim i 2015. Da var det allerede etablert samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger og Oslo, med deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV.
Nye a-krimsentre ble etablert i Kristiansand og Trondheim samme år, og i 2017 ble sentre etablert i Bodø og Tønsberg. Et åttende a-krimsenter ble vedtatt av forrige regjering i 2020 og åpnet i Alta i 2022.
Usikker effekt på a-krim
I dag overleverte konsulentselskapet KPMG en rapport om a-krimsenternes innsats. Rapporten er bestilt av Arbeids- og
inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
KPMG skriver i evalueringsrapporten at a-krimsenterne har styrket innsatsen mot a-krim på «strategisk nivå». I senterne har etatene klart å samarbeide på nye måter, skapt oppmerksomhet om a-krim nasjonalt og lokalt samt bidratt til verdifull og nødvendige endringer i lovverk og hjemler. Men måloppnåelsen, altså effekten som a-krimsenterne har hatt er mer usikker.
KPMG peker på at ingen har eksakte tall på arbeidslivskriminaliteten i Norge. I a-krimsenternes årsrapporter påstås det flere ganger at a-krim ikke har økt, men kan ha blitt redusert. Det ser ikke KPMG ut i fra et synkende antall aksjoner, siktelser og andre reaksjoner.
– Dette er basert på subjektive vurderinger fra etatene og egenvurderinger fra a-krimsentrene, kommenterer KPMG.
A-krimsenterne har deltatt i den store kampanjen «Know your rights» som informerer utenlandske arbeidere om deres arbeidsrettigheter. Denne innsatsen mener KPMG kunne vært mer målrettet og formålseffektiv.
– Det kan stilles spørsmål om tiltakene har ført til endringer i utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, og kriminelle aktørers tilgang til utsatt arbeidskraft, konkluderer KPMG.
I rapporten konkluderer KPMG at det overordnet «er vanskelig å vurdere om forekomsten av a-krim har gått tilbake som følge av a-krimsamarbeidet».
– Datagrunnlaget er heller ikke godt nok til å si om a-krimsamarbeidet har svekket sentrale trusselaktører, bidratt til at utenlandske arbeidstakere kan ivareta sine rettigheter og plikter eller påvirket oppdragsgivere og forbrukere til å
kjøpe færre varer og tjenester som bidrar til a-krim, heter det i rapporten.