A-krim senterne samler kontrolletater som Nav, politiet og Arbeidstilsynet som jobber mot A-krim. (Illustrasjonsfoto: A-krim Møre og Romsdal)

Ny rapport: A-krimsenterne har mye ugjort

– Landets åtte a-krimsentere må samarbeide bedre, etatene må dele informasjon med hverandre og reagere raskere når kriminelle og useriøse tilpasser sin virksomhet til lover og regler, sier KPMG i en evalueringsrapport.

Det såkalte «etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet» ble etablert i forbindelse med lanseringen av Strategi mot a-krim i 2015. Da var det allerede etablert samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger og Oslo, med deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV.

Nye a-krimsentre ble etablert i Kristiansand og Trondheim samme år, og i 2017 ble sentre etablert i Bodø og Tønsberg. Et åttende a-krimsenter ble vedtatt av forrige regjering i 2020 og åpnet i Alta i 2022.

Usikker effekt på a-krim

I dag overleverte konsulentselskapet KPMG en rapport om a-krimsenternes innsats. Rapporten er bestilt av Arbeids- og
inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
.

KPMG skriver i evalueringsrapporten at a-krimsenterne har styrket innsatsen mot a-krim på «strategisk nivå». I senterne har etatene klart å samarbeide på nye måter, skapt oppmerksomhet om a-krim nasjonalt og lokalt samt bidratt til verdifull og nødvendige endringer i lovverk og hjemler. Men måloppnåelsen, altså effekten som a-krimsenterne har hatt er mer usikker.

KPMG peker på at ingen har eksakte tall på arbeidslivskriminaliteten i Norge. I a-krimsenternes årsrapporter påstås det flere ganger at a-krim ikke har økt, men kan ha blitt redusert. Det ser ikke KPMG ut i fra et synkende antall aksjoner, siktelser og andre reaksjoner.

– Dette er basert på subjektive vurderinger fra etatene og egenvurderinger fra a-krimsentrene, kommenterer KPMG.

Bilde fra kampanjen Know Your Rights. (Foto: Arbeidstilsynet)

A-krimsenterne har deltatt i den store kampanjen «Know your rights» som informerer utenlandske arbeidere om deres arbeidsrettigheter. Denne innsatsen mener KPMG kunne vært mer målrettet og formålseffektiv.

– Det kan stilles spørsmål om tiltakene har ført til endringer i utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, og kriminelle aktørers tilgang til utsatt arbeidskraft, konkluderer KPMG.

I rapporten konkluderer KPMG at det overordnet «er vanskelig å vurdere om forekomsten av a-krim har gått tilbake som følge av a-krimsamarbeidet».

– Datagrunnlaget er heller ikke godt nok til å si om a-krimsamarbeidet har svekket sentrale trusselaktører, bidratt til at utenlandske arbeidstakere kan ivareta sine rettigheter og plikter eller påvirket oppdragsgivere og forbrukere til å
kjøpe færre varer og tjenester som bidrar til a-krim, heter det i rapporten.

Sliter med taushetsplikt overfor andre etater

KPMG har en rekke anbefalinger til forbedringer i a-krimsenterne. Den viktigste vil være å gjennomføre lovendringer som lar politiet dele sin informasjon om kriminelle med de andre etatene – altså a-kriminformasjonsforskrift som trådte i kraft i juni 2022.
k
Økokrim har vært en pådriver for lovendringen fordi politiets taushetsplikt har skjult viktig informasjon og hindret etterforskning og aksjoner mot kriminelle. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) sitter i dag på informasjon om kriminelle «trusselaktører» fra inn- og utland som lokalt politiet og andre etater aldri får se.
k
– Deling og behandling av taushetsbelagt informasjon har vært en utfordring i a-krimsamarbeidet. I sommer kom det endelig et nytt regelverk som vil legge grunnlaget for et mer effektivt samarbeid. Rapporten til KPMG peker på at vi hele tiden må holde fram med å utvikle gode virkemidler, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en kommentar til rapporten om Norges åtte a-krimsentere.
k

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *