Det midlertidige byggeforbudet i forbindelse med revideringen av småhusplanen i Oslo kommune, slo ned som et lynnedslag rett før påske. Arbeidet med revideringen var godt kjent, men at Plan- og bygningsetaten over natten skulle innføre et bygge- og deleforbud i kommunen, kom som et skred og traff boligeiere og håndverksbedrifter med stor kraft. Byggesøknader innsendt etter 6. april er rammet av et byggeforbud i påvente av ny reguleringsplan.
Les også: Kraftige innstamminger i Norges største småhusplan og Kun de rikeste får kjøpe hus i Oslo
Vi har stor forståelse for at reguleringsplanen strammes inn. Det er en utfordring når enkelte profitterer på et ullent regelverk og utnytter hver kvadratcentimeter av tomten til gigantiske bikuber på bekostning av nabolagets karakter og grøntareal. Likevel er det stor forskjell på å barbere seg og å kappe av seg hodet.
Vi skal ivareta en variert boligbygging med sitt særpreg i byens villaområder og sikre blå/grønne lunger for beboerne. Likevel må en bærekraftig boligpolitikk sikre et boligtilbud for alle. Ulike mennesker ønsker å bo på forskjellige måter, og boligbehovet endres etter livets faser.
Allerede bygges det for lite boliger i Oslo regionen. Det gir et press på markedet og tvinger mange ut av byen. Småbarnsfamiliene flytter når leiligheten blir for liten, og søker seg til boliger med hageflekk. Småhusplanen må sikre en forutsigbar økning av slike boliger. Et byggeforbud i påvente av innskjerpelser, vil forsterke presset på boligmarkedet og føre til en kraftig skjevfordeling av befolkningssammensetningen og økte sosiale forskjeller.
Ringvirkningene av byggeforbudet er enorme. Det mest opplagte er at mange boligeiere ikke får bygge og utvikle eiendommen sin. Mange er alt i gang med sine prosjekter og har gjort investeringer i tomt, arkitekter og planlegging. Investeringer som går tapt dersom planen vedtas og prosjektene ikke kan gjennomføres. Dette gjør at forbudet som ble innført over natten får tilbakevirkende kraft og påfører store økonomiske tap på verdiløse investeringer.
Forbudet rammer byens håndverksbedrifter. Mange har sitt næringsgrunnlag i oppføring av nye eneboliger og i søknadspliktig rehabilitering, ombygging og tilbygg. De har gjort ansettelser og investeringer i forhold til stort behov for boliger og høy aktivitet i byggenæringen. Byggeforbud og stans i saksbehandlingen av tiltak vil ramme disse bedriftene på samme måte som hotell- og restaurantnæringen ble rammet av koronapandemiens nedstengninger.
Dette er i stor grad byens kompetansebedrifter. Bedrifter som ikke bare tilbyr kvalitetshåndverk, men også læringsarenaer. Bedriftene er byens hovedleverandør av fagkompetanse og innovasjon i bygghåndverksfagene. Når oppdragene forsvinner og prosjektene fryses, forsvinner samtidig læreplassene og læringsarenaene. En kan sammenligne forbudet med å stanse undervisningen på universitetene i påvente av nye læreplaner.
Forbudet må reverseres. Vi kan ikke ha en uforutsigbar boligpolitikk som påfører byens borgere og bedrifter enorme kostnader og behov for endring over natten.
Plan- og bygningslovens formål er å sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Dette har ikke vært tilfelle i denne saken. Her har grønne særinteresser valset over en hel næring og gitt dem yrkesforbud.
Bruk dagens regelverk i en overgangsfase på ett år. Det vil gi rom for godt planarbeid og for at boligbyggere og håndverksbedrifter rekker å omstille seg.