Boka er lagt opp som en fortelling og erfaringsdeling om å restaurere et fredet hus. I 2016 kjøpte hun husmannsplassen Hesthagen i Ringsaker og gikk i gang. Hun var ivrig, som hun pleier å være, men understreker også i boka hvor viktig det er å planlegge godt før man går i gang.
Helt siden hun for mer enn 40 år siden fikk kallenavnet Sprossa fordi hun var så kritisk til modernisering av fasadene i hjembyen Lillesand, har hun kjempet for det verneverdige gjennom praktisk arbeid og ved at det verneverdige tas i bruk.
Formidler kulturarv
Hun regner seg som selvlært, men medgir at hun verken er rik, fagperson eller politiker. Hun er opptatt av å formidle hva som er mulig å få til med gamle bygninger og plasser som dette. Gjennom dette og tidligere prosjekter har hun skaffet seg kunnskap som hun deler med andre som har fredede eller vernede bygg.
Underveis er ulike håndverkere og fagpersoner engasjert. Kurs er holdt og kursdeltakerne har lært selv og praktisert slik at det har vært gjenopprette hagebruket, vedlikeholde vinduer og lage takrenner av tre. Skoleelever har også fått være med.
Et praktanlegg å være stolt av
Resultatet er eieren naturlig nok stolt av. Husmannsplassen Hesthagen framstår nå som et praktanlegg, med hovedhus, uthus og kjøkkenhage som inviterer interesserte inn for å se hvordan husmenn bodde og levde i tidligere tider. Denne plassen skal ha vært den siste av tusenvis av plasser som var bebodd og drevet av husmenn. Den ble etablert i 1805 og den siste husmannsfamilien bodde der helt til 1990.
Så har den stått ubebodd helt til Sprossa flyttet inn i 2020. Den har åpenbart en viktig historie å fortelle, og med boka gjør Else Rønnevig historien tilgjengelig for oss i dag og for kommende slekter.