- Det er en reell risiko for at norske produsenter, som langt på vei styrer trelasttilgangen her hjemme, kan tenkes å styre varestrømmene ut av landet på bekostning av hjemmemarkedet, sier Erichsen. (Foto: eastwood.no)

Særnorske trelastdimensjoner bremser internasjonal markedstilgang

Norge skiller seg ut med helt egne trelastdimensjoner og i stor grad bruk av fallende lengder. Dette har i praksis gitt norske produsenter styring av trelasttilgangen her hjemme. Er vi tjent med dette? Et alternativ er bruk av internasjonale standarder for å sikre forutsigbarhet for bygg- og anleggsbransjen, skriver Pål Erichsen, direktør for kategori i Optimera AS

Prisutviklingen på trelast har vært sjokkartet. Vi har for eksempel sett prisøkninger på 150-170 prosent.

En kombinasjon av mange faktorer har sendt prisene opp. Blant disse er økt etterspørsel etter tre som klimavennlig byggemateriale, kald vinter med lite avvirking, lave lagerbeholdninger, koronasituasjonen, redusert produksjon i Canada og høyt aktivitetsnivå i USA og flere andre land.

Men, én faktor plasserer Norge i en helt spesiell og uønsket særstilling som gjør at vi vanskelig kan handle trelast internasjonalt: Vi bruker våre egne dimensjoner.

Disse særnorske trelastdimensjonene inngår i et stort system av gjensidig, tilpassede byggevarer. Dersom Optimera leverte konstruksjonsvirke fra det internasjonale markedet med andre dimensjoner ville det ikke samsvare med norsk standard: Trelasten ville rett og slett ikke passe inn.

De norske dimensjonene gjelder alle typer høvellast, med noen få unntak.

Tabellen eksemplifiserer forskjeller på norske og svenske/internasjonale dimensjoner av konstruksjonsvirke:

Vi skiller oss også ut ved å få trelasten levert i fallende lengder. Europa kjøper i hovedsak trelast i faste fotlengder i 30 cm-intervall mellom 270 og 540 cm.

Markedstilgangen her hjemme er langt på vei styrt av norske skogeiere og sagbruk. Noen konspirasjon ligger neppe bak vareknappheten ettersom ingen regulerer skogeiernes uttak i dag. Denne manglende industrialiseringen gjør imidlertid uttaket av skog lite forutsigbart og stabilt for bygg og anlegg. Derfor har behovet oppstått for harmonisering av dimensjoner med internasjonale standarder.

Bare noe av uforutsigbarheten kan vi i dag kompensere ved innkjøp utenlands fra. Optimera har regulære avtaler med svenske sagbruk som skjærer norske standarder. Like fullt står ikke Norge i fokus for internasjonalt orienterte sagbruk, inkludert svenske som alene har en produksjon på ca. 18,5 millioner m3 skjært tømmer mot 2,7 millioner m3 ved norske bruk.

Normalt er det vanskelig å få sagbruk utenlands til å stille maskineriet om til norske dimensjoner. Nå for tiden er det utenkelig fordi de leverer for fullt med innstillingene akkurat som de er.

Samtidig er det slik at Norge etterspør høy kvalitet og har utgjort et risikabelt marked grunnet valutakurssvingninger som Euro-land ikke er berørt av. Vi havner ned på prioriteringslisten. Skal vi få levert trelast må vi handle det som faktisk er tilgjengelig på den internasjonale markedsplassen: Trelast med internasjonale dimensjoner.

Eksporttallene viser at norske sagbruk prioriterer hjemmemarkedet. Det er godt. Men, også de kan stille om maskineriet for å selge norsk kvalitetsvirke utenlands. Mye tyder på fortsatt økende etterspørsel med basis i Paris-avtalens fokus på grønn økonomi. Med andre ord er det en reell risiko for at norske produsenter, som langt på vei styrer trelasttilgangen her hjemme, kan tenkes å styre varestrømmene ut av landet på bekostning av hjemmemarkedet.

Harmonisering med internasjonale standarder vil berøre alle ledd i bransjen inkludert skolens lærebøker, sagbruk, økosystem og montører i alle kategorier. Men, samfunnet vil beherske dette, selv om det initialt kan bli sterke reaksjoner. I det korte bildet handler det om faktisk å kunne fullføre prosjekter og våge kalkulering av nye. I det lange bildet kan dagens usikkerhet ramme arbeidsplasser og føre til at andre byggematerialer blir valgt uten samme gode miljøprofil og fundament i norske fagmiljøer.

I sum kan bygg- og anleggsbransjen vanskelig leve med dagens markedssituasjon.

Det er tid for forandring.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *