Årlig omsetter privatmarkedet i byggebransjen for om lag 150 milliarder kroner. Pengene går til bygging, renovasjon og oppussing av boliger og hytter. En ukjent del av av disse milliardene tjenes av kriminelle aktører i Oslo og omegn.
Svarte penger og konkursryttere
Nå har A-krimsenteret i Oslo laget en ny rapport om aktivitetene til et utvalg aktører i privatmarkedet.
– Utnytting av utenlandske arbeidstakere og andre former for arbeidslivskriminalitet gir de kriminelle aktørene et konkurransefortrinn i forhold til seriøse aktører. Deres kriminelle virksomhet fører også til negative konsekvenser både for enkeltindivider og samfunnet, sier senterleder Olav Norheim ved A-krimsenteret i Oslo.
Utnyttelsen begås gjennom farlig arbeid og uforutsigbare arbeidsforhold, uverdige boforhold og lønnstyveri. Enkelte arbeidstakere har rapportert om opplevd sosial kontroll og trusler fra arbeidsgiver. Videre benyttes det uregistrerte arbeidstakere og ulovlig arbeidskraft. Flere av arbeidstakerne lønnes helt eller delvis svart, heter det i rapporten til A-krimsenteret i Oslo.
Konkurskriminalitet
Flere av aktørene har tilknytning til virksomheter som er slått konkurs. Det er avdekket flere lovbrudd i forbindelse med bobehandlingene, hovedsakelig i form av manglende eller mangelfull regnskaps- føring, manglende skattetrekkskonto, manglende levering av årsregnskap og brudd på andre rapporteringsplikter. Det er også avdekket brudd på konkurskarantene.
I flere tilfeller har arbeidstakerne hatt betydelige lønnskrav overfor arbeidsgiver. En av aktørene har opplyst at arbeidstakerne har stjålet verktøy som oppgjør for utestående lønn. Det er også flere av virksomhetene som har påført kundene store tap i form av mangelfull eller manglende oppfyllelse av kontrakt.
Flere av virksomhetene har drevet på kreditors regning i lengre perioder. Det er også funnet indikasjoner på at flere av aktørene bevisst har tappet virksomhetene for midler forut for konkurs. Hovedvekten av konkursene har bakgrunn i krav fra det offentlige.
I ett tilfelle har bobehandlingen avdekket at en aktør, som var innehaver av et enkeltpersonforetak, opprettet et aksjeselskap for å fremstå mer seriøs ovenfor oppdragsgivere samt skjule betalings- anmerkninger og andre overtredelser i enkeltpersonforetaket. All drift foregikk imidlertid fortsatt i enkeltpersonforetaket.
Fair Play Bygg: Bra med fokus på privatmarkedet
– Det er positivt at privatmarkedet på Østlandet nå får mer oppmerksomhet. Store byggeplasser og offentlige prosjekter har nok skjerpet seg noe de siste årene, selv om det ikke betyr at denne delen av markedet er renvasket. Samtidig ser vi i Fair Play Bygg Oslo og omegn at flere aktører har en fot i hver leir, sier daglig leder Lars Mamen til Byggmesteren.
Ifølge rapporten er det et sentralt kjennetegn ved aktørene at de begår kriminelle handlinger innenfor en rekke kriminalitetsområder. Kun et fåtall av aktørene er uten straffehistorikk.
Fair Play Bygg håper at flere av de kriminelle som omtales i rapporten snart påtales og etterforskes av politiet.
– Beslag av penger og fellende dommer er det som vil ha best effekt. Vi skulle gjerne sett flere a-krimsaker i retten, sier Mamen.
I flere a-krimsaker som avisen DN nylig har omtalt blir den svarte økonomien i Norge angitt til 108 milliarder kroner årlig. I 2020 beslagla norske myndigheter 48 millioner, altså 0,5 prosent.
Mange av aktørene i rapporten har slått seg konkurs før og vil gjøre det igjen.
– Det er ikke mange som blir sjekket og tiltalt fordi de slår seg konkurs. Men det er snakk om store tap for det offentlige og i mange tilfeller leverandører og andre. Her er det mye som burde gjøres, sier Mamen.
Han håper at rapporten fra A-krimsenteret fører til større oppmerksomhet og mer ressurser til arbeidet mot a-krim.
– Hele samfunnet taper store summer når folk slår seg konkurs gang på gang, svindler NAV på ulike måter og fortrenger seriøse håndverkere i privatmarkedet, sier daglig leder Lars Mamen i Fair Play Bygg og omegn.
En kommentar til “Mange aktive kriminelle i Oslos privatmarked”
En kan stille spørsmål om hvorfor dette har fått utvikle seg slik.
Svarene burde gi seg selv:
Vi kunne hatt et «tillitsbasert» system for fartsovertredelser i trafikken.
Sammenlignbart = joda i fullt monn.
Overtro er også en form for overbevisning.
Mulig vi har en stor grad av dette hos de som lager byggeregler og annet lovverk
AK