Da Norge og resten av verden var inne i forrige finanskrise i 2008, valgte regjeringen i Norge å motvirke nedgangen ved å kanalisere midler til offentlige bygge og anleggsprosjekter. Sammen med andre virkemidler har det vist seg å være en vellykket strategi. Mens mange av landene i resten av Europa har slitt med høy arbeidsledighet og aldri har kommet seg helt etter finanskrisen, har vi i Norge hatt så høy aktivitet at det har vært mangel på arbeidskraft.
Vi er nå inne i en ny finanskrise. Seks uker inn i koronakrisen er hovedbildet at byggenæringa driver noenlunde som normalt. De fleste stedene er det god aktivitet, og det handler om å ferdigstille igangsatte prosjekter. Men fremtiden er usikker. Hvis det ikke kommer inn nye oppdrag vil næringa stoppe gradvis opp, og vi får konkurser og nedleggelser også her. Det er derfor viktig å tenke fremover for å se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang.
Stabiliserende rolle i økonomien
Bygg og anleggsnæringa er en stor og viktig sysselsetter i alle deler av landet og kan ha en økonomisk stabiliserende rolle. Ifølge Prognosesenteret var den totale produksjonsverdien i bygg- og anleggsbransjen i Norge 481,5 milliarder kroner i 2019. Nybygg og rehabilitering av bygninger utgjør så mye som 73 % av verdien, og av dette igjen står boligsektoren alene for 40 %.
Byggsektoren er særlig arbeidsintensiv og sysselsetter mange mennesker i hele landet. Stimulering til økt etterspørsel og aktivitet innenfor byggsektoren får derfor store ringvirkninger, både i verdikjeden i næringa, og for annen lokal handel og aktivitet. Lokale bedrifter med egne ansatte, og ikke minst lærlinger, gir de største lokale ringvirkningene. Derfor er det ekstra viktig å definere rammebetingelsene slik at det er disse som klarer seg gjennom denne vanskelige tiden.
Enova og Husbanken som virkemidler
Myndigheten må kjenne sin besøkelsestid. De må sørge for å holde boligbyggingen i gang, samt innfører ordninger som motiverer forbrukere til å rehabilitere boligene sine. I privatmarkedet kan dette skje gjennom økte lånerammer og lemping på krav hos Husbanken. Også Enova kan brukes mer aktivt for å stimulere til aktivitet. De fleste byggene i Norge er allerede bygget, men har en mye lavere teknisk kvalitet enn nye bygg. Med enklere krav for å oppnå tilskudd for energitiltak, vil det i tillegg til økt aktivitet, medvirke til energiøkonomisering for den enkelte huseier og oppfyllelse av landets klimamål.
Mye å ta igen på offentlige bygg
I offentlig sektor er det jevnt over et stort etterslep på vedlikehold av skoler og annen bygningsmasse. En krisepakke med øremerkede midler til vedlikehold, oppgradering og energieffektivisering av offentlige bygninger vil også her gi gevinst i form av sysselsetting, økt verdiskaping og ikke minst en bedre bygningsmasse. Det er også viktig at offentlige byggherrer får tilført midler til å forsere planlagte nybygg.
Til slutt vil vi i Byggmesterforbundet oppfordre private byggherrer til å ta kloke og etiske valg når de tenker å engasjere en håndverkerbedrift. Ved å velge seriøse bedrifter til små og store byggeoppdrag, kan alle være med å påvirke hvilke bedrifter som overlever koronakrisa.