Det har blitt laftet i Norge i over 1000 år. Ingen annen konstruksjon har dominert norsk byggeskikk i like stor grad som laft, og fram til 1900-tallet var laftehus i praksis enerådende. Det laftes fortsatt, men i mindre utstrekning og med annet verktøy.
Les også: Massivt og bærekraftig på Oppdal (+sak)
For boliger og fritidsboliger
SINTEF har nå revidert Byggdetaljer 523.291 Bygninger med laftede vegger. Anvisningen gjelder for isolerte og uisolerte småhus, primært boliger og fritidsboliger.
Anvisningen omhandler:
- bakgrunn, definisjoner og terminologi
- krav og anbefalinger til materialer og konstruksjonen
- tilpasning til lokalklima
- detaljer for overganger mellom bygningsdeler
- hensyn ved planlegging og utførelse av våtrom, faste installasjoner, skorstein og innvendige trapper
Flere nye figurer
Moderne laftede bygninger må være energieffektive. Ytterveggene er ofte uisolerte og mindre lufttette enn ved andre byggemetoder. Gulv og tak må derimot isoleres.
Anvisningen inneholder flere nye figurer med eksempler på overgang mellom uisolert laftet vegg og isolert tak, og uisolert laftet vegg og isolert golv. Avsnittet om klimatilpasning er utvidet med tips og skadeerfaringer.
Anvisningen skiller stort sett ikke mellom hånd- og maskinlaft. Selv om disse to teknikkene innebærer betydelig forskjell i produksjon og utseende, er de tekniske detaljløsningene og kravene i hovedsak de samme. Anvisningen omhandler ikke teknikker for utførelse av hånd- eller maskinlafting.
