Fra venstre byggmester Sveinung Riber, arbeidsminister Anniken Hauglie, regionleder Inge Unneland Bauge i Byggmesterforbundet Vest og byggmester Arild Kolltveit. (Foto: Christopher Kunøe)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Byggmesterne på Vestlandet: Øk innsatsen mot svart arbeid

– Gi A-krimsenterne flere ressurser og virkemidler så fort du kan, er beskjeden fra byggmesterne som inviterte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Bergen.

– Vi har lærlinger og faste ansatte fordi vi vil skape en trygg byggebransje i fremtiden. I dag vil vi fortelle arbeidsministeren og regjeringen at innsatsen mot kriminelle og useriøse må trappes opp, sier byggmester Arild Kolltveit fra Loddefjord som også sitter i Byggmesterforbundets styre.

Les også: Livsfarlig el-anlegg, stillas og sag

Ikke enkelt å være seriøs

Mange representanter A-krimsenteret i Bergen deltar også på møtet. Fagfolkene fra politiet, NAV, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og kommunen får ros for arbeidet sitt.

– Potensialet for å sikre samfunnsverdier er enormt, sier regionleder Inge Unneland Bauge i Byggmesterforbundet Vest og legger til:

– Men i de siste fem årene har privatmarkedet i Bergen blitt lukket for våre medlemmer. Bedriftene som har faste ansatte og betaler lønn hver måned, kan ikke konkurrere mot «firmaer» som opererer med en timepris på 180 kroner.

– Gid det var enkelt å være seriøs, sier regionleder Inge Unneland Bauge i Byggmesterforbundet Vest. (Foto: Christopher Kunøe)

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil ikke være med på at situasjonen er så svart som byggmesterne skal ha det til.

– Vi har allerede strammet inn på regelverket og særlig innen renhold, ser vi en positiv holdningsendring mot svart arbeid. Selv om det er noen utfordringer, sier statsråden.

Byggmesterne er utålmodige og påpeker at innstramminger i regelverket bare rammer dem.

– Hver gang vi får en lovendring eller lignende, så koster det penger for våre bedrifter. Men de useriøse, som nye tiltak er rettet mot, får bare en større fordel siden de blåser i dette. Sånn har det vært i årevis, fastslår Bauge.

Tror på A-krimsenteret

I Trondheim, Oslo og Stavanger har byggmesterne bidratt til å opprette Uropatruljer som selv avdekker useriøse og tipser myndighetene. Bergen er ikke der.

Arbeids- og sosialministeren ble tatt med på besøk til en større byggeplass i Fyllingsdalen for å se hvordan seriøse bedrifter jobber. (Foto: Christopher Kunøe)

– Vi sier at dette er myndighetenes jobb. A-krimsenteret som vi jobber tett med, må heller få flere midler sånn at de kan gjøre sin jobb ute i virkeligheten, sier Inge Unneland Bauge og ser seg rundt møtebordet:

– Det er dere i A-krimsenteret som skal sikre samfunnsverdier og våre arbeidsplasser. Så skal vi gjøre alt vi kan for å hjelpe til fra vår side!

Kan ikke kontrollere alle

A-krimsenteret i Bergen kommer også til orde i møtet med byggmestere og minister.

– Vi har mange bransjer som skal kontrolleres og møter ofte de samme kriminelle i flere fag. De er smarte og opererer der de kan tjene på det, forklarer avsnittsleder for a-krim i Vest politidistrikt, Julie Ekeland.

– Tips oss, sier senterkoordinator Julie Ekeland for A-krim i Vest politidistrikt. (Foto: Christopher Kunøe)

Det er lett å knipe folk som jobber svart på en privatbolig. Men bak dem lurer de virkelige skurkene.

– Vi savner bedre internkontroll og bruk av påseplikten i de større bedriftene. Og så skulle vi gjerne sett at flere byggefirmaer anmeldte forhold som innbrudd og tyveri av verktøy. Uten anmeldelser eller tips fra folk i bransjen, har vi et dårligere utgangspunkt for å handle, sier Ekeland.

A-krimsenteret Bergen har i 2019 95 saker hvorav 21 er i byggebransjen. De fleste fra ROT-markedet. Hvor mange kontroller som kan gjøres i markedet er et spørsmål om ressurser.

–  Som et eksempel: Hvis en kontroll koster 5 000 kroner og du har 10 000 kroner til disposisjon, hvor mange kontroller får du da? spør representanten og legger til at A-krim Bergen har et godt samarbeid med de øvrige A-krimsenterne i landet.

– Vi har også mottatt gode tips fra Vidar Sagmyr i Byggebransjens Uropatrulje som medførte sikring av verdier i hundretusen kroners-klassen i Bergen, uttaler han.

Må kunne utveksle mer informasjon

Bruk av digital mannskapskontroll som kobles opp mot Skatteetatens registere er et virkemiddel som byggmestere i Bergen liker.

– HMSREG burde vi hatt på alle offentlige byggeprosjekter. Det er et eksempel på kontrolltiltak som «ingen» slipper unna, sier byggmester Arild Kolltveit.

A-krimsenteret og statsråden får en omvisning i prosjektet Knudsenkvartalet i Fyllingsdalen som består av 146 leiligheter og REMA-butikk og utføres av byggmester Markhus. (Foto: Christopher Kunøe)

Et annet godt tiltak vil være en ny lovhjemmel som fjerner taushetsplikten mellom de ulike etatene i A-krimsenteret.

– I dag sitter dere i NAV med opplysninger som politiet burde hatt. Arbeidstilsynet sitter på opplysninger som politiet burde hatt og så videre. Arbeidsministeren har åpnet noen av skottene mellom etatene i A-krimsenteret, men vi er langt fra der vi bør være, sier Inge Unneland Bauge.

En politimann beskriver situasjonen på følgende måte overfor Byggmesteren:

– Idag er A-krim datarike, men kunnskapsfattige.

Arbeids- og sosialministeren kan ikke love nye lovhjemler som bøter på traushetsplikten eller si noe konkret om når de innføres. I departementet hennes jobbes det nå med et fremlegg til en mulig ny hjemmel for «utvidet informasjonsdeling».

– Regjeringen skal sørge for at A-krim har de verktøyene som kreves og trengs, som hjemler for å kontrollere og sanksjonere hardere. Men dilemmaet er ofte tilgang: Hvem skal kunne se mappen vår hos NAV? Her er det flere hensyn å ta, sier statsråd Anniken Hauglie. (Foto: Christopher Kunøe)

Oslomodellen i hele landet

Byggmesterforbundet Vest stiller seg bak kravene i Oslomodellen og skulle gjerne sett den innført i hele Norge.

– Men er en slik omfattende modell nødvendig for små kommuner med 800 innbyggere? spør arbeidsminister Hauglie.

– Ja! Signaleffekten med seriøse innkjøpskrav blir enda større i små kommuner, svarer byggmester Sveinung Riber fra Voss raskt.

– Oslomodellen bør også innføres i små kommuner. Der vil signaleffekten være enda større og viktigere, sier byggmester og høyremann Sveinung Riber til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. (Foto: Christopher Kunøe)

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *