Egenprodusert fornybar energi til eget bruk kan bli en del av framtidige tilleggskrav til nye bygninger.

Dibk forbereder krav om «nesten nullenergi»

I løpet av september skal Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) ha utarbeidet forslag til nye krav til bygg. Det skal handle om nesten «nullenergibygg», men riktig hva det er, er ennå ikke fastsatt.

Sannsynligvis vil kravene handle mer om materialbruk og egenprodusert fornybar energi enn om tykkere isolasjon, framgikk det av et dialogmøte Dibk hadde med næringen i slutten av mai.

Direktoratet forbereder nye krav som skal gjelde for bygg i framtida på bestilling fra Kommunaldepartementetet. Det handler om å oppfylle et stortingsvedtak og et EU-direktiv som begge peker mot skjerpede krav.

Klimaforlik og EU-direktiv

Det handler om å oppfylle et stortingsvedtak og et EU-direktiv som begge peker mot skjerpede krav.

Stortingets klimaforlik fastslår at det skal innføres skjerpede energikrav i 2020, mens EUs nye bygningsenergikrav fastsetter nesten nullenergibygg fra 2021.

EUs nye bygningsenergidirektiv er ikke implementert i Norge, men vil ligge til grunn for norske forskrifter i framtida.

 

To sett krav

– Det er neppe mer å hente på skjerpede krav til energibruk i bygningenes driftsfase, det kan derimot være noe å hente på blant annet materialbruk og klimagassberegninger, mener Inger Grethe England. Hun er senioringeniør og leder Dibks arbeid med å de nye kravene.

På et dialogmøtet med næringen, forklarte hun at direktoratet arbeider med en modell med obligatoriske krav og tilleggskrav.

 

Gode bygg med teknisk hjelp

De obligatoriske kravene skal sikre kvaliteten i en god bygningskropp, at den er varig og robust. Det vil handle om U-verdi, luftlekkasje og andel vindus- og døråpninger, fortalte England.

Mens tilleggskravene kan handle om tekniske løsninger som styringssystem for varme og lys i bygninger, varmegjenvinning i ventilasjon og gråvann, passive energitiltak som plassering og solinnfall, og produsert fornybar energi til eget bruk.

Noe hente på materialer og elementer

– Tilleggskravene vil også dreie seg om å beregne klimagassutslipp fra materialer, forklarte England.

Hun mente det vil være naturlig å beregne de materialene som bidrar mest til klimagassutslipp, og det vil være naturlig å se på elementer og hele bygningsdeler, ikke enkeltprodukter.

For å møte slike framtidige krav, må man optimalisere mengden materialer, se på slankere konstruksjoner eller velge materialer med lave CO2-fotavtrykk, mente hun.

Se innleggene på dialogmøtet hos Dibk

 

Ønsker mer ambisiøse krav

Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom sier i et innspillsbrev til Dibk at miljøkravene i en ny TEK20 må være ambisiøse så de setter fart på næringen.

Ett av innspillene de kommer med, er at det må kreves dokumentasjon av byggets totale klimagassutslipp og settes makskrav til CO2-utslipp. De tar videre til orde for å innføre «egne og ufravikelige krav til oppgradering av bygg». Det er en ulempe at dagens TEK bare er tilpasset nybygg, skriver de.

Les mer hos Grønn byggallianse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *