Norsk Brannvernforening vil ha flere tilsyn og et strengere kontrollregime i byggesaker. Årsaken er at kommunale tilsyn i Asker og Bærum for et år siden avdekket mangelfull dokumentasjon og branntekniske svakheter ved prosjekteringen til Trysilhus, skriver foreningen i en pressemelding.
Trysilhusgruppens tilsvar finner du lenger ned i artikkelen.
Les også: Mangler ved faste branntekniske installasjoner og Brannsikringen svikter i byggefasen
– Ikke gode eksempler
– Boligkjøpere må kunne ha tillitt til at boligene de kjøper er prosjektert og oppført uten feil og mangler ved brannsikkerheten. To boligprosjekter i Asker og Bærum kommuner med Trysilhus som utbygger, har ikke vært gode eksempler i så måte, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.
I begge de nevnte byggeprosjektene valgte prosjekterende firma en brannstrategi basert på kompenserende tiltak fremfor å benytte preaksepterte løsninger.
Burde vært prosjektert med sprinkleranlegg
Han utelukker ikke at flere leverandører av ferdighus kan ha behov for å gjennomgå prosjekteringsløsningene sine, og særlig da brannkonseptene. Søtorp roser Asker og Bærum kommune for å ha gjennomført tilsyn i de omtalte byggeprosjektene med Michael Blümlein som prosjekterende firma.
Begge kommunene, samt flere eksterne rådgivningsfirma som har vært engasjert for å vurdere brannkonseptet for husene oppført i tre etasjer, mener at det skulle vært prosjektert med sprinkleranlegg i samtlige etasjer.
– Uten tilsyn fra byggesaksavdelingene i de respektive kommunene ville branntekniske svakheter eller mangler ved de nevnte byggeprosjektene trolig ikke blitt avdekket. Det er både uheldig og skremmende, sier Brannvernforeningens leder.
Generelt mener han det må gjennomføres flere tilsyn i byggesaker for å sikre at brannregelverket etterleves. Søtorp mener dessuten at økt kompetanse og et samarbeid mellom kommunale byggesaksavdelinger og brannvesen kan bidra til god kvalitet på tilsynene.
– Mye tyder på at dagens kontrollregime i byggesaker er for svakt. I tillegg til hyppigere tilsyn, må kommunene kreve at uavhengig kontroll i byggesaker utføres av godt kvalifiserte firma, fremholder Søtorp.
Trysilhus: Alle boliger vi bygger er trygge
– Vi bygger slik det blir prosjektert. Vi har selvfølgelig egne oppfatninger om tiltakene, men når prosjekteringen foreligger så er det slik vi bygger, sier konsernsjef Ole Feet i Trysilhusgruppen til Byggmesteren.
Tilsynene som Norsk Brannvernforening viser til, fant sted i februar og mars 2017.
– Jeg ser ikke hvorfor Brannvernforeningen skal bruke så sterke ord om disse prosjektene. Kommunene ga oss midlertidige brukstillatelser også for 3. etasje uten at det ble stilt krav om endringer i utførelsen, sier Feet.
– Alle boligene vi har bygget prosjekteres av eksterne konsulenter, da vi ikke har denne kompetansen i eget hus. I dette tilfellet henger man seg opp i den branntekniske prosjekteringen, der bruker vi eksterne konsulenter til enhver tid. I dette tilfellet spesialrådgiver i brannteknikk Michael Blümlein.
Feet sier til Byggmesteren at de har tillit til Blümleins arbeid.
– Han er en nestor i bransjen og har hatt sentralgodkjenning for prosjektering og kontroll av tiltak i tiltaksklasse 3 lenge, som er høyeste nivå. Men han er en eldre mann og har avviklet sitt firma og gått over i pensjonistenes rekker, sier Feet.
Trysilhusgruppen bruker nå SWECO til brannprosjektering.
Konsernsjefen stiller spørsmål ved den sammenblanding av roller som Norsk brannvernforening står for, hvor de møter én og samme aktør i ulike roller; som interesseorganisasjon, kontrollorgan, kommersiell aktør og utgiver av redaksjonelt magasin.
– Vi føler at foreningen pusher at det skal være sprinkleranlegg overalt for at bygget skal være trygt nok. Det mener vi er feil. Vi kunne ha valgt løsninger i Asker og Bærum uten sprinkleranlegg, men kompensere med andre tiltak, sier Ole Feet.
Aktive eller passive branntiltak?
Konsernsjefen er vant til at diskusjonen om sprinkleranlegg og andre branntekniske løsninger kommer opp med jevne mellomrom.
– Boligene som er bakgrunnen for denne artikkelen kan løses enten med sprinkling som er et aktivt tiltak, eller passive tiltak som i så fall gir behov for økt brannmotstand i konstruksjonen. Noen vil hevde at passive tiltak er bedre i boliger. Andre vil hevde at sprinkling er bedre. De passive fungerer alltid, kan bygges inn og krever ikke ettersyn. Med aktive tiltak er det påkrevd å ha et ettersyn, så her er det plusser og minuser ved begge løsninger, mener Feet og vender tilbake til at Trysilhus benytter sprinkling av boligene, også i prosjektet i Asker og Bærum:
– Vårt konsept er i dag med sprinkleranlegg i alle etasjer. I denne saken snakker vi om rekkehus med to enheter i hver vertikale avdeling. En leilighet i første etasje og så en utvendig trapp opp til leiligheten i andre etasje, som av og til har en tredje etasje i seg. Denne innredes ikke alltid. Så når vi velger å sprinkle er det en løsning som innebærer et aktivt teknisk tiltak. Vi har alltid installert seriekoblet og nettilkoblet brannvarsling i alle etasjer, siden tidlig varsling er det absolutt viktigste tiltaket for å sikre beboerne, sier konsernsjefen.
Han og Trysilhus er komfortable med de valgte løsningene.
– Våre boliger er trygge. De som har prosjektert boligene hadde kompetansen og godkjenningene for dette. Går du ikke for preaksepterte løsninger, men ser på andre løsninger, så må du inn med mer analyse og vurderinger som vi har foretatt.
Feet synes det er viktig at Trysilhusgruppen får prosjektere og bygge sikkert slik de vil.
– Vi føler at saken er satt veldig på spissen. Dette blir en slags profesjonskamp mellom de store miljøene som stadig blir større og færre da det er en veldig konsolidering av konsulentselskapene som tilbyr denne kompetansen. De store miljøene velger preaksepterte løsninger framfor å vurdere optimalisering av løsninger hvordan man kan, gjennom fraviksanalyser, prosjektere og bygge minst like bra og gjerne med enda bedre brannkonsepter, sier konsernsjef Ole Feet i Trysilhusgruppen.