Sanner kjører likevel godkjenning i grøfta

Forlengelse av overgangsperioden for sentral godkjenning som kommunalminister Jan Tore Sanner innførte for snaut to uker siden, gjelder ikke Dibks praksisendring, bekrefter kommunaldepartementet nå.

Utredningsleder Else-Karin Øvernes i kommunaldepartementet sier at praksisjusteringen er et selvstendig tiltak som ikke har noen sammenheng med overgangsordningen.

Les også: Sanner svarer med å forlenge overgangstida

Les også: Sentral godkjenning: ikke krav til egne ansatte med fagbrev

Et annet inntrykk

Dette står i skarp kontrast til inntrykket statsråden ga i møte med næringen og pressen mandag 4. desember da han innførte den forlengete overgangsordningen for sentral godkjenning for foretak. Han gjorde det ved å vise til debatten den siste tida «om kvalifikasjonskravene som stilles i sentral godkjenning».

Sanner gjorde ikke da noe unntak om Dibks justering av praksis om at utførende foretak med ingeniørkompetanse ikke må ha egne ansatte fagfolk. Dibk hadde offentliggjort denne praksisendringen i begynnelsen av november, og det skapte mye debatt og hissige reaksjoner, bare en måned før departementets to møter med næringen om godkjenningsordningen.

Les også: Kommentar: Om BNLs møte med departementet

 

– I beste fall en uklar prosess

Styreleder Åsmund Østvold i Byggmesterforbundet var med i ett av møtene med statsråden om kvalifikasjonskravene i sentral godkjenning. Han presenterte da flere krav fra forbundet. Ett av dem gjaldt omgjøring av Dibks praksisendring i november.

– Jeg fikk et  inntrykk av at alt som gjelder sentral godkjenning, skulle utsettes, og har vanskelig for å forstå at Dibks endring er et selvstendig tiltak, uten sammenheng med det øvrige i sentral godkjenning, kommenterer Østvold.

– Føler du deg lurt av statsråden?

– Jeg tolker det i beste fall som en rotete prosess, sier han diplomatisk.

 

Ingen grunn til å fornye godkjenning

– Hva blir konsekvensen av at firmaer kan bli godkjent uten å ha egne ansatte fagarbeidere?

– Det vil føre til at færre fornyer godkjenningen når den går ut, og dermed vil hele ordningen dø ut før overgangsperioden er over. Uten at det stilles kompetansekrav til utførende foretak, er ikke den sentrale godkjenning robust nok til en overgangsperiode på to år.

– Risikerer vi flere useriøse aktører og dårligere kvalitet i bygg?

– Nei, det blir ingen endring, det er allerede fritt fram for bedrifter uten egne ansatte å erklære kompetanse. Manglende tilsyn og utførende selskap som ikke har egne ansatte fagfolk, er en dårlig kombinasjon. Ny sentral godkjenning skulle gjøre en positiv endring, men det gjør den ikke, konstaterer Østvold.