Konstruksjonsfeilen i de prefabrikerte badene fra 2014 er uvanlig, sier spesialrådgiver Olav Berge i Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) avdeling for tilsyn og produkter til fagbladet Rørfag.
Les også: OBOS må rive 266 nye bad og Feil om Teknisk Godkjenning
Ikke utbredt i Norge
Feilen på de mange baderommene skyldes en stålramme som er brukt som forskaling i dusjhjørnet. Når denne korroderer fører det til setningsskader og at fliser sprekker. Entreprenøren Reinertsen importerte baderomsmodulene direkte fra produsenten Bathsystems i Italia.
Bathsystems har en SINTEF Teknisk Godkjenning på de prefabrikkerte baderomsmodulene, men ikke for den varianten som ble levert i Kværnerbyen. Baderomsmodulene med feil har innlagte stålprofiler i gulvene, og det er disse som har forårsaket et korrosjonsproblem som følge av fuktlekkasjer.
Direkteimporten og valgt løsning skiller seg vesentlig ut fra hvordan andre norske entreprenører bruker prefabrikerte baderomsmoduler, sier Berge til Rørfag:
– Vi har undersøkt dette grundig i en egen kampanje og vår erfaring er at de som leverer i Norge, har dokumentasjonen i orden i form av Sintefs tekniske godkjenning. Vårt inntrykk er at dette er et ryddig marked, sier spesialrådgiveren.
Berge mener at det er liten risiko for at denne type byggefeil er utbredt i mange andre prosjekter.
Direkteimport er risikabelt
DiBK´s rådgiver mener at saken i Kværnerbyen viser hvor risikabelt det er å importere avanserte byggevarer selv fra utlandet. Det gir et betydelig meransvar.
– Handler du via grossist, vil grossisten i utgangspunktet ha et ansvar for feil ved produktet, sier Berge.
OBOS innleder nå rettslige tiltak overfor produsenten. Entreprenøren Reinertsen er konkurs og DiBK kan ikke foreta seg mye i denne saken:
– Vi vil anta at Reinertsen var ansvarlig foretak for utførelsen og, siden de har kjøpt direkte fra produsent, også vært distribusjonsleddet og ha en form for produsentansvar for baderomsmodulen. Dersom Reinertsen hadde vært i drift, kunne vi som markeds- og produkttilsyn ilagt selskapet et overtredelsesgebyr. Det kan vi ikke når selskapet er konkurs, sier spesialrådgiver Olav Berge i direktoratet for byggkvalitet.