Richard Høilund er HR-sjef i Solid Entreprenør AS.

Storentreprenør sliter med lærlingkrav

Med bare to lærlinger blant 350 håndverkere, kommer Solid Entreprenør AS til å slite om de vil konkurrere om offentlige oppdrag framover.

Flere kommuner og fylker stiller krav til leverandører om norsk som hovedspråk på byggeplasser, og at en viss prosent av utførte timer skal være utført av fagarbeidere og lærlinger.

I mai kom Oslomodellen, i juni vedtok Fredrikstad noe lignende. Minst 50 prosent av utførte timer skal være gjort av fagarbeidere, 10 prosent av lærlinger.

 

Ett kommunalt bygg

Blant de mange oppdragene Solid Entreprenør AS i Fredrikstad har gående for tida, er ett for Råde kommune. Der ble det stilt krav om seks prosent utførte timer av lærlinger. Det har bedriften klart å oppfylle med sine to lærlinger.

– Men med høyere prosent lærlingtimer, kan det bli krevende å få til framover, innser HR-sjef Richard Høilund i Fredrikstad-firmaet.

Han regner med at det er flere enn dem som vil slite med dette kravet, og antar at det kan gi mindre konkurranse om oppdrag for kommuner og fylker.

annonse

Polsk strategi

– Strategien vår er bygd opp omkring polsk produksjon, sier Høilund.

Firmaet har hatt flere polakker på norskkurs, og flere praksiskandidater som sikter mot norsk svennebrev.

Strategien med polsk produksjon er vanskelig å kombinere med opplæring av norske lærlinger, mener HR-sjef Richard Høilund.

– Ambisjonen er at polske fagarbeidere skal lære norsk slik at de kan drive instruksjon av lærlinger. Men bøygen er det norske språket. Flere praksiskandidater som var oppe til prøve til jul, strøk på teoriprøven fordi den er på norsk. Flere av fagarbeiderne våre kunne vært instruktører i tømrerfaget, men de snakker polsk og lærlingene er som oftest er norske.

 

Vil ta samfunnsansvar

Høilund forsikrer at bedriften er opptatt av samfunnsansvar og vil delta i opplæring av nye tømrere.

– Vi vil gjerne ta inn flere lærlinger, men de bør helst være YSK-lærlinger (tidligere TAF) som har planer om å studere etter fullført læretid, ikke regne med å fortsette her. Vi har hittil ikke villet ta inn vanlige lærlinger, fordi vi ikke har sett mulighet til å tilby dem jobb etterpå. Derfor ville det ikke være moralsk riktig å ha dem i lære, mener HR-sjefen.

– Dere utdanner tømrersvenner for å få dem tilbake som ingeniører og baser seinere?

– Ja, det er sånn vi tenker, men det er mulig vi må tenke annerledes i framtida.

– Strategien om polsk produksjon gjør at dere ikke vil bygge opp et miljø av norske tømrere?

– Bruk av polske produksjonsarbeidere er en sentral del av forretningsmodellen vår, og vi må derfor finne gode måter å integrere lærlinger for å utdanne framtidas ledere.

– Bruker dere polske håndverkere fordi det er billigere arbeidskraft?

– Nei, vi følger fellesoverenskomsten for byggfag og har et stort apparat rundt de polske arbeidstakerne som gjør at vi ikke har noe bedre resultat enn andre. Vi har et resultat på ca. fem prosent, og er slett ikke best blant entreprenørene.

– I en artikkel i Magasinet for fagorganiserte hevdes det at selskapet sparer 30 til 70 kroner timen ved å lønne polske arbeidstakere med minstelønn i stedet for norsk fagarbeiderlønn?

– Der hevdes det også at vi følger overenskomsten for byggeindustrien, men det er ikke riktig. Vi følger overenskomsten for byggfag, forsikrer Høilund.

– Men får polakkene lønn som fagarbeidere, ikke bare minstelønn?

– De som har svennebrev, får selvfølgelig fagtillegget. Vi har også et bas-tillegg som er høyere enn fellesoverenskomsten, og tillegg for ulike kompetanser, blant annet norsk.

 

Løkenhagen i Lørenskog er ett av de større byggeprosjektene Solid entreprenør AS arbeider med. Ett byggetrinn er overlevert, og de tre neste er under bygging i ulike stadier.

Mange venter på læreplass

Om Solid Entreprenør ønsker å ta inn flere lærlinger i høst, er det mange elever i fylket de kan kontakte.

– Vi har anslagsvis 10 elever som står helt uten læreplass nå i begynnelsen av august, sier Kristin St. Hilaire i Østfold fylkeskommune. Hun leder seksjon for opplæring i skole og bedrift i fylket.

– Totalt står 27 registrert uten læreplass nå, men de fleste venter på avklaring fra en bedrift og får antakelig plass, utdyper hun.

 

Utfordrende utenlandsk

– Hender det at elever vegrer seg mot å gå i lære i bedrifter med hovedsakelig utenlandsk arbeidskraft?

– Ja, elever som er på utplassering i bedrifter der det snakkes et språk de ikke kan, velger ofte å søke seg læreplass andre steder. De vil jo være en del av arbeidsmiljøet og er avhengig av at kollegene snakker norsk for at de skal lære noe, sier St. Hilaire.

Også Jørgen Kobro, som er daglig leder i Opplæringskontoret for tømrerfaget i Østfold, har erfart at lærlinger vegrer seg for å gå i lære i bedrifter der all kommunikasjon foregår på et språk de ikke kan.

Han legger til at opplæringskontoret har 50 lærlinger som skal ha læreplass i høst, og han regner med at alle får plass i bedrifter.

– Det er også polske elever blant dem som søker læreplass, så her burde Solid Entreprenør ha noen å hente, reklamerer Kobro.

 

annonse

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommentarer (5)

Storentreprenør sliter med lærlingkrav

  1. Korttenkt og selvsentrert! Dersom Solid Entreprenør ønsker fart i boligmarkedet trengs det arbeidsplasser for de som etterspør boliger. Polske håndverkere kjøper sjelden bolig i Norge, og at norsk ungdom ikke får læreplass og deretter jobb medfører hvertfall ikke at de etterspør boliger! Det bidrar også til utvanning av faget og det kan jo hende en gang i fremtiden at vi angrer på at det ikke finnes noen norske fagmenn! Jobber selv i bedrift med 23 ansatte, der det er 4 lærlinger, joda, vi trenger også arbeidsinnvandring, men å drive en «Strategi om polsk produksjon» er det samme som å tilsi at vi legger ned norsk byggetradisjon over tid. Skammelig av en så stor entreprenør syns nå jeg!

  2. Jarle Bø

    Jeg begynner å bli lei av disse stadige sutreartiklene om norske håndverkere som skvises, denne gangen om norske lærlinger som vrakes til fordel for østeuropeere. Tilstanden i byggebransjen er norske håndverkeres egen feil, fordi de er elendige til å ivareta sine egne interesser og evner ikke å være strategiske.

    Lær litt av for eksempel laugene til leger, psykologer og sykepleiere. For i helsevesenet kjører de autorisasjonsordninger, rammeplaner, fageksamen, språkkrav og spesialkurs som nå i realiteten gjør det umulig for helsepersonell utenfra EU å konkurrere i Norge, og straks også like vanskelig selv for EU-borgere.

    Hvorfor gir for eksempel ikke håndverkeres ettårige mesterutdanning 60 studiepoeng? Selv ballettdans, idrettsfag og romanlesning gir jo nå mengder av studiepoeng, mens noe så uhyre komplisert som å bygge moderne boliger knapt nok gir status.

    Og hvorfor kan ikke et fagbrev oppgraderes til en bachelorgrad, feks en bachelor i tømrerfag? Sykepleierne fikset jo den biffen allerede for 40 år siden, da de blåste opp sin egen yrkesskoleutdanning til høyskolenivå ved å legge lærlingetiden inn i den 3-årige sykepleierutdanningen, som fremdeles i dag består av 50% yrkespraksis.

    Krav norske håndverkere altså bør streike for: Den 4 årige fagbrevutdannelsen må kunne inngå som 50% av en bachelorgrad, den norske mesterutdanningen må også kunne gi 60 studiepoeng. Alle håndverkere som vil jobbe i Norge, både norske og utenlandske, må bestå en fageksamen som gir autoriasjon. Autorisasjonen blir inndratt ved regelbrudd. Håndverkere utenfra Norden må først bestå norskeksamen på nivå 3 (Bergenstesten) før de kan melde seg opp til en slik fageksamen.

    Slik fungerer autorisasjonsordningene i helsevesenet, og hadde en kjørt samme løp i håndverkerbransjene ville det knapt etterpå jobbet en utlending i norsk byggebransje. Kun etter 5-10 års botid i Norge hadde utlendinger fått en sjanse, slik utenlandske sykepleiere nå knapt får praktisere sitt yrke i Norge før etter 5-10 års botid, så lang tid tar det nemlig å heve sitt språknivå opp på bergenstestnivå.

  3. Bob the Builder

    Jarle Bø: Mye skrål, men lite ull! Du som er slik smartass bør heller komme opp med løsning på hovedproblemet i artikkelen, nemlig at mange store bedrifter knapt tar inn lærlinger.

  4. Tor Inge Espeland

    Så meg bare nødt til å applaudere innlegget til Jarle Bø. Bedre innlegg har jeg ikke lest i et kommentarfelt på lenge! 👍👏

  5. Bø: Det var en sentralgodkjenningsordning i Norge som mer eller mindre fungerte, men den klarte Senterpartiet og la EU spolere og ta fra oss for noen år tilbake, tross av at forbundet jobbet hardt med å beholde dette. Så langt jeg kjenner til presser forbund/laug og foreninger på lærlingeklausul hos stat/fylke og kommune, men det er dårlig med gehør, og enda dårligere med oppfølging fra kommunene. Min reaksjon går på at jeg er uenig i hele foretningsideen til den omtalte entreprenøren, de etterspør arbeidskraft som i liten grad etterspør boliger og i mindre grad etterspør varer/tjenester i Norge, det gir lite bærekraftig utvikling. Vi snakker om kortreist mat, men dette burde og vært dratt inn i arbeidslivet med kortreist arbeidskraft. Ikke bare for å holde hjulene igang, men du verden for en miljøgevinst det vil være, lokal kompetanse, bedrifter som bidrar lokalt og opplæring av lokale. Joda vi bør i verdens beste land bidra globalt og, men at en utenlandsk arbeider med særdeles liten kunnskap om tradisjonel norsk byggeskikk i tre skal medføre at villig ungdom ikke skal få ta del i opparbeidet kompetanse, det reagerer jeg på.

    Fri flyt av arbeidskraft bidrar til utfordringer, selv om det og finnes fordeler. Artikkelen omtaler et selskap som baserer seg på billig arbeidskraft fra utlandet, og samtidig sier vi ønsker å ta samfunnsansvar, jeg får ikke det til å henge helt sammen….

Kommenter

Del denne artikkelen