Byggmester Hofstad AS rehabiliterer en gammel bolig, med flott utsikt over Trondheimsfjorden, på Nedre Charlottenlund i Trondheim. Håndverkerne er imponert selv om de blir svarte på hendene – noen ganger i ansiktet også.
Noe spesielt?
Nå har tømrerne lektet ut ytterveggen med 10 centimeter og etterisolert. Trømrerne er snart ferdig med å montere ny kledning på hele huset, med brente bord.
– Kunden ønsket brente bord. Vi arbeider svært sjelden med slike materialer, sier prosjektleder og byggmester Sandis Auzenbergs i firmaet Byggmester Hofstad som holder til på Tiller i Trondheim.
Prosjektlederen fulgte opp kundens ønsker og tok kontakt med firmaet som lager brent kledning – Rennebu Sag og Trekultur.
– Vi sjekket pris og forhørte oss om det var noe spesielt med tanke på montering eller andre ting ved bruk av disse materialene. Vi fikk høre at det er neste likt som vanlig kledning. Men kuttekantene, med andre ord endene på bordene som vi sager på byggeplassen, skal etterbehandles. Disse kuttekantene skal vi brenne med gass. sier Sandis Auzenbergs.
Svart støv fra materialene på hendene, og litt i ansiktet. Slik er det å jobbe med brent kledning for bas Marcin Golema og tømrerlærling Petter Kristoffersen på dette prosjektet.
– Jeg bruker hansker, sier Golema.
– Jeg bruker ikke hansker. Det er bedre for meg å jobbe uten hansker, sier Kristoffersen som er inne i sitt tredje år som voksenlærling i tømrerfaget.
Det svarte støvet er lett å vaske bort med rent vann.
Interessant og gammel impregningsmetode
Dette er et interessant prosjekt for tømrerne.
– Det er mye bedre å arbeide med noe nytt, i stedet for det samme på hvert prosjekt. En ny erfaring. Jeg lærer noe hver dag, det er topp, sier bas Marcin Golema.
Både Golema og Kristoffersen synes veggene på huset blir kjempefine.
– På forhånd trodde jeg brent materiale skulle bli fullstendig svart på veggen. Men slik ble det ikke. Den brente panelen får en matt farge, med veldig mange forskjellige nyanser når du ser nøye på den.
– Dette er materialer som ligner gjenbruk fra gamle bygg. Det ser nesten ut som om disse bordene er hentet fra et flere hundre år gammelt naust som er revet på Hitra. Veldig fint, sier Golema.
– Jeg synes brent kledning er rålekkert, sier tømrerlærling Petter Kristoffersen. Golema er enig.
Tre er et levende materiale. Strukturen – eller mønsteret i treet – kommer veldig tydelig fram på den brente kledningen. Når sola skinner på veggen, er det veldig lett å se disse nyansene.
Detaljer som synlig fals
Prosjektleder Sandis Auzenbergs fastslår at de har lagt vekt på detaljer i dette prosjektet.
– Vi har for eksempel brukt svart spiker til å feste kledningen, i stedet for blank spiker. Svart spiker går mer i ett med materialene, blank spiker ville blitt veldig synlig, forklarer han. Unntaket er hjørnene hvor de bruker skruer som kreves for bedre innfesting.
En stabel med brente materialer ligger på utsiden av huset. Bas Golema går bort til materialhaugen hvor det er kledning med dobbel fals.
– Det er en liten forskjell i bredden på noen av bordene fra for eksempel bunn til topp. Når disse materialene monteres på veggen, blir noen millimeter av falsen på bordene synlig enkelte steder, sier Golema.
Dette to etasjes gamle huset har om lag 90 kvadratmeter grunnflate og to etasjer, første etasje og sokkel. Boligen får nå et tilbygg på 25 kvadratmeter ut mot sjøen, med svært store vinduer. Da fagbladet Byggmesteren var på byggeplassen, hadde det vært en stor kranbil der. De hadde jobbet med å heise på plass kjempestore vinduer på dette tilbygget.
Helt klart: Ja
Bas Golema jobber gjerne med flere lignende prosjekter med brent panel i fremtiden. Ikke nok med det.
– Hvis noen spør meg: Vil du anbefale brent panel på huset mitt? Så svarer jeg helt klart ja, sier han. Kristoffersen er enig.
Byggherre i dette prosjektet, er huseier Ove Sletten og hans kone.
– Hvorfor ville dere ha brent panel på deres hus?
– Estetikk og holdbarhet. Vi har hytte på Nerskogen i området hvor Rennebu Sag og Trekultur holder til. Vi så et bygg med brent kledning på Oppdal, og synes det var veldig pent. Brent panel er svært holdbart.
– Når sola skinner på veggen, blir det et fargespill. Kjempefint. Brent panel ble enda finere enn vi hadde sett for oss på forhånd, sier huseier Ove Sletten i Trondheim.
Brent kledning kalles oftest Shou Sugi Ban eller Yakisugi. Dette er en gammel japansk teknikk hvor treets overflate forkulles for å gjøre det motstandsdyktig mot råte, sopp og brann. Det omtales også ofte som karbonisert tre eller forkullet tre (red.) Historikere knytter gjerne metodens opprinnelse og utstrakte bruk til Edo-perioden i Japan (1603–1867), med særlig fokus på 1700-tallet.