Det viste med all tydelighet den unge Arbeiderpartirepresentanten Else-May Botten i debattpanelet da hun ble spurt avkollega i Stortingets Næringskomite, FrPs Per Roar Bredvold, om ikke partiet ville slutte seg til forslaget om å øke lærlingtilskuddet.
– Vi jobber med det, og det er det jeg kan si om det, lød det innlærte svaret. Samme svar har Arbeiderpartiet gitt i flere år nå. Lignende svar er kommet fra SV og Senterpartiet etter at de havnet i regjeringskompaniskap med Arbeiderpartiet. Dette til tross for at høyere lærlingtilskudd står i partiprogrammet til alle de tre partiene.
En saga blott?
Lærlinger en saga blott, lød tittelen på OHIFs årskonferanse, og Øivind Utne hadde fått dette bekreftet samme formiddag.
– Jeg kom hit rett fra en byggeplass med 60 mann, men ingen lærlinger. Det burde vært 6, 8 eller 10, mente han. – Kun en av underentreprenørene hadde en lærling, men han var sykemeldt.
Utne pekte på flere ulemper for den enkelte bedrift å ta inn lærlinger. Det er kostbart, lite produktivt og det gir arbeidsgiverforpliktelser. Derfor etterlyste han flere gulrøtter til de bedrifter som likevel tar inn lærlinger, mer enn bare et høyere lærlingtilskudd.
– Mange bedrifter leier inn østeuropeisk arbeidskraft, og det er ingenting galt med dem. Men hvis bedriftene ikke tar inn lærlinger vil vi ha et stort problem om ti år, mente Utne. – Nå opplever vi en snittalder hos fast ansatte på over 40 år, og de fleste er under 25 eller over 45 år. Vi mangler den viktige generasjonen imellom, påpekte Øivind Utne, som også er nestleder i styret i OHIF.
Avviser læreplassrett
Selv om Arbeiderpartiet utreder de juridiske sidene ved elevers rett til læreplass, slik AUF har krevd, så avviste samtlige andre partier og arbeidsgiverrepresentantene kravet om dette.
Høyres Svein Harberg, som sitter i Utdanningskomiteen på Stortinget, var imidlertid ikke fremmed for å pålegge kommunale selskaper å ta inn lærlinger.
– Slik kan de kommunale bedriftene få økt forståelse for betydningen av lærlingene, og derfor bedre påse at også private oppdragstakere kommunen engasjerer, har lærlinger.
Flere næringslivsfolk i salen kunne imidlertid fortelle at kommunale bedrifter kun tok hensyn til pris ved tildeling av kontrakter. Tidligere styreleder i Byggmesterforbundet Kjetil Eriksen, nå styreleder i Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus, sa det slik.
– Kommunens innkjøpere er så redde for å bryte Kofa-reglene at de velger kun å legge vekt på pris.
Kofa er organet som passer på at kommunene følger reglene om offentlige anskaffelser.
Bedre samarbeid
Flere etterlyste bedre samarbeid mellom skolen og næringslivet for å få en bedre fagutdanning. Daglig leder Arvid Søgaard ved Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus, ville utvide samarbeidsperioden til hele utdanningsløpet.
– Det bør være et vekselbruk mellom skole og bedrift gjennom alle fire år. I dag har ikke skolene noe ansvar etter to år, påpekte han.
Han etterlyste en større sammenheng mellom teori og praksis. For lærlinger i bedrifter med et smalt fagfelt, ville han ta i bruk skoleverkstedene i skoleferiene for å gi utvidet praksis til disse lærlingene.
– De som vet hva de vil bli må få slippe å lære om alle de andre byggfagene, og heller fordype seg i det faget de har valgt, understreket Søgaard.
Selv om han mente det fem år gamle Kunnskapsløftet hadde vært mer negativt enn positivt, så mente likevel 72 prosent av prøvenemndene innen byggfag, 124 nemnder, at elevene ikke hadde blitt dårligere med reformen. 23 prosent mente de hadde blitt dårligere, ifølge en undersøkelse gjennomført av Byggenæringens Landsforening, BNL.
Kunnskapsløse politikere
Det var en engasjert sal som fikk stilt en rekke spørsmål til politikerne i paneldebatten som avsluttet arrangementet i Håndverkeren i Oslo i går. Helt på tampen var det en i salen som i kraftige ordelag mente at politikerne hadde svært liten peiling på byggenæringen, noe debatten hadde båret preg av, mente han. Akkurat den kommentaren var nok blant de mest presise i løpet av konferansen.