- Yrkesfagene i Norge har lange tradisjoner for stor aldersspredning. Gjennomsnittsalderen for fullføring av yrkesfaglig utdanning i Norge er hele 28 år, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Falsk alarm om frafall

Den særnorske definisjonen av frafall gir inntrykk av at mange dropper ut av videregående skole. Det stemmer ikke.

De siste to tiårene har bekymring om frafall i videregående økt dramatisk. I samme periode har frafallsstatistikken vært helt stabil.

Vi har fått mer forskning, flere tiltak, og pressedekningen av problemet har blitt hundredoblet. Politiske motstandere forenes i «kampen mot frafall».

Frafall er en ny oppfinnelse

Konsekvensen er at vi nå ser hver tredje ungdom som et samfunnsproblem. Det er på tide at vi utviser mer toleranse for når i livsløpet videregående utdanning nødvendigvis skal foregå.

Frafall i videregående slik vi i dag diskuterer det er en relativt ny oppfinnelse. Det var i forbindelse med Reform 94 at frafall ble definert som manglende fullføring innen fem år. Siden 98 prosent går rett på videregående etter ungdomsskolen, settes aldersgrensen dermed det året man fyller 21 år.

Helt siden 1990-tallet har om lag 70 prosent av ungdommer levd opp til forventningen om fullføring innen fem år, og resten blitt regnet som frafall.

Stor aldersspredning

Denne særnorske definisjonen har helt fra starten vært rigget i yrkesfagenes disfavør. For å fullføre her er man avhengig av å få lærekontrakt. Det kan ta tid, og kun to av tre søkere får.

Og yrkesfagene i Norge har lange tradisjoner for stor aldersspredning – tradisjoner som fremdeles lever i beste velgående. Gjennomsnittsalderen for fullføring av yrkesfaglig utdanning i Norge er hele 28 år.

– Det store flertall av unge som havner i kategorien frafall, kommer seg i arbeid etter kort tid, og mange fullfører videregående senere i livet, sier Chelsom Vogt. (Foto: UiB)

Aldersspredningen blant dem som fullfører yrkesfag er faktisk så stor at flertallet av dem som avlegger fag- og svenneprøver hvert år, gjør det etter de er fylt 21 år – det vil si utenfor det aldersspenn hvor fullføring blir forventet i henhold til den offisielle definisjonen av frafall.

 

Se til Danmark

Andre land er mer tålmodig med sine unge før de erklærer frafall. Danmark er fornøyd om 95 prosent av hvert fødselskull har fullført videregående innen 25 år etter fullføring av ungdomsskolen. Danskene tar dermed høyde for at mange tar utdanning som voksne.

EU har en definisjon som, i motsetning til den norske, ikke medregner unge som fortsatt går i videregående utdanning i frafallskategorien. Måler man Norge ut fra EU-definisjonen, har vi 10,6 prosent frafall her til lands. Det er et ganske annet tall enn de 30 prosentene som vanligvis diskuteres, og faktisk litt bedre enn EU-gjennomsnittet.

Men her er det verdt å minne om at flest mulig, fortest mulig, ikke nødvendigvis er best. Kroatia har Europas laveste frafallsrate på tre prosent. Men de har til gjengjeld ikke mål om å utdanne «fagarbeidere i verdensklasse», og ikke fag- og yrkesopplæring basert på lærlingtid i bedrift.

Sammenliknet med andre land erklærer vi frafall i ung alder, samtidig som en større andel av gjennomføringene skjer etter at frafall er blitt erklært.

Vet lite

I Norge har forskning som viser at frafall øker sannsynligheten for senere mottak av uføretrygd skapt et inntrykk av at en stor andel av de i frafallskategorien «ender på uføretrygd». I det første Reform 94-kullet var det imidlertid kun om lag fire prosent av dem i frafallskategorien som mottok uføretrygd ved 29 års alder.

Og enda viktigere, man vet lite eller ingenting om hvilken betydning manglende fullføring av videregående (innen fem år) rent faktisk spiller for senere mottak av uføretrygd. I Norge har vi et system hvor folk har rett til uføretrygd om de blir syke.

I motsetning til det man kan få inntrykk av ut fra dagens debatt, er det ingen som blir erklært ufør fordi de ikke har fullført videregående.

Utålmodig samfunn

Har vi blitt enig om å omtale hver tredje ungdom på denne problemfokuserte måten? Nei. Premissene vi i dag diskuterer ut fra er lagt av eksperter, dels i transnasjonale organisasjoner (OECD og EU), dels i Norge, uten antydning til demokratisk debatt. Gradvis har deres ønsker for ungdommers liv blitt bredt opptatt i befolkningen.

«Kampen mot frafall» har samlet landet, og frafall fremstilles nå som noe av det verste som kan ramme et ungt menneske. Når målstyringsindikatorer blir allemannseie, kan det byråkratiske blikket på menneskelig liv bli tatt for gitt.

Aldri før har så store andeler av hvert ungdomskull gjennomført videregående på så kort tid som de gjør i dag, og når det gjelder voksenutdanning, er Norge i verdenseliten. Det kunne kanskje være hensiktsmessig med noe mer toleranse med hensyn til når i livsløpet videregående utdanning nødvendigvis skal foregå.

Økende bekymring over stabile frafallstall er et uttrykk for at vi som samfunn, uten nødvendigvis å ønske det, blir stadig mer utålmodig med våre unge.

Bekymring om frafall i videregående er ikke et særnorsk fenomen. Men i Norge bygger bekymringen på en særlig streng definisjon, som passer spesielt dårlig for yrkesfagene.

Faren er at vi risikerer å formidle til svært mange ungdommer at det er noe galt med dem, at de gjør oss bekymret. At slike som deg, det vil ikke gamle Norge ha.

 

Kronikken er basert på en forskningskommentar i Tidsskrift for Samfunnsforskning.

Denne kronikken ble først publisert på NRK.no

 

En kommentar til “Falsk alarm om frafall

  1. Dette er et flott innspill i en viktig diskusjon, og et bidrag som sier nettopp noe om valg av utdanning i så tidlig alder tenker jeg.

    Det er ikke mange som vet hva de skal bli i den alderen, noen er så opptatt av relevans og andre begreper at de glemmer alder og modenhet i vår tid.

    Dette er bra

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *