Hurdal Økolandsby ved Gaia arkitekter. (Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén)

Øk bruken av tre i bygg

- Flere offentlige trebygg, videreutvikling av standarder og styrket samarbeid mellom treindustrien og FoU-miljøene. Det er anbefalingene fra regjeringens eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

– Mitt ønske er at anskaffelsesregelverket blir klarere slik at tolkningsmulighetene blir redusert til fordel for miljøet, sier arkitekt Ole Wiig i Narud Stokke Wiig.

Sist fredag leverte ekspertutvalget sin rapport om grønn konkurransekraft med forslag og anbefalinger til statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

En av utvalgets anbefalinger er at Norge bør øke bruken av tre i bygg, blant annet ved å videreutvikle standarder og styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og kompetanseutvikling.

Utvalget mener at det også bør settes krav til karbonfotavtrykket av byggematerialer og byggeløsninger, hvilket vil legge til rette for økt bruk av tre.

Tiden er inne

– Skog – og trenæringen har jobbet med økt bruk av tre i bygg i en årrekke. Det er derfor gledelig å se at byggenæringen tas med som en viktig del av anbefalingene for et bedre miljø. Bedriftene i denne næringen har gjennom tverrfaglig forskning og utvikling skapt mange konkurransedyktige konsepter som i dag tilbys i markedet, sier daglig leder Aasmund Bunkholt i TreFokus.

- Gledelig å se at byggenæringen tas med, sier Aasmund Bunkholt (Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén)
– Gledelig å se at byggenæringen tas med, sier Aasmund Bunkholt
(Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén)

I en kronikk i Aftenposten samme dag som rapporten ble lansert skrev statsminister Erna Solberg at i begrepet grønn konkurransekraft ligger høy verdiskapning og full sysselsetting i et samfunn med reduserte klimagassutslipp.

En av anbefalingene Solberg nevner fra utvalgets rapport er at bygg og eiendom har som mål å være fullt integrert i den ressurseffektive sirkulære økonomien i 2050.

Et annet er eksempel hun trekker fram er offentlige anskaffelser. Årlig kjøper det offentlige inn varer og tjenester for 460 milliarder kroner. En grønnere praksis vil gi store ringvirkninger. Solberg skriver i sin kronikk at man allerede ser en spennende utvikling på dette området.

Et hovedprinsipp utvalget legger til grunn er at forurenser skal betale. Det vi vil ha mindre av, bør skattes mer. Det vi vil ha mer av, bør skattes mindre.

 

annonse

Etterlyser tydeligere retningslinjer

Arkitekt Ole Wiig i Narud Stokke Wiig (NSW) mener det er viktig at det settes søkelys på offentlig anskaffelser, og at dette knyttes sterkere opp til miljøutfordringene, slik utvalget legger opp til.

De norske anskaffelsene er knyttet til vårt EØS-medlemskap og skal bidra til konkurranse. Slik skal det være sier Wiig.

Men utfordringene fra arkitektens og de prosjekterendes ståsted er at regelverket tolkes ulikt, noe som skyldes at kommuner og Staten ikke alltid har rett bestillerkompetanse – og at retningslinjene er uklare.

Arkitekt Ole mener retningslinjene må bli klarere. (Foto: Charlotte Wiig / NSW)
Arkitekt Ole mener retningslinjene må bli klarere. (Foto: Charlotte Wiig / NSW)

–  Jeg vil ha konkurranse, men vektingen i konkurransene må bli annerledes i fremtiden. Vi kan ikke ha det slik at betydningen av ”det mest fordelaktige tilbudet” reduseres til bare pris. Pris kan ikke være det eneste kriteriet, særlig gjelder det i totalentreprisene der entreprenøren har all makt. Hvis man vil ta miljø på alvor må vi ha kvalitet inn i anskaffelsene i mye sterkere grad. Slik det offentlige regelverket blir forvaltet er det alt for mange tolkningsmuligheter. Dessuten må man vite hva man er ute etter, sier Wiig

– Mitt råd til regjeringen er at kunnskap, erfaring og ved det kvalitet kommer sterkere inn i fremtidens anskaffelsesregime, og at de får en klarhet slik at tolkningsmulighetene blir redusert til fordel for miljøet, sier Wiig som er konferansier under Den nasjonale konferansen for trearkitektur.

Han forteller at han ser fram til å høre hva statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet vil mene om denne saken under åpningen av konferansen den 16. november.

Viktig med tverrfaglig samarbeid

I en kommentar til rapporten forteller professor  Marius Nygaard ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) at han legger merke til at utvalget anbefaler å styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene.

– Det er viktig å utvikle samvirket mellom forskning, innovasjon og undervisning. På AHO har vi studert ny urban trearkitektur gjennom en serie av masterkurs. Kursene er integrert i forskningsprosjektet Wood Be Better, finansiert via Forskningsrådets Bionær-program, forteller Nygaard, som leder prosjektet.

- Det er viktig å utvikle samvirket mellom forskning, innovasjon og undervisning, sier Marius Nygaard (Foto: AHO)
– Det er viktig å utvikle samvirket mellom forskning, innovasjon og undervisning, sier Marius Nygaard
(Foto: AHO)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Institutt for bioøkonomi (NIBIO) har deltatt sammen med internasjonale forskningspartnere. Arkitektkontorer, skogeiere og treindustri har også gitt viktige bidrag og innspill.

Nygaard sier at noen av resultatene fra prosjektet, som nå går inn i sin siste fase, vil bli presentert på Den nasjonale konferansen for trearkitektur og på prosjektets statuskonferanse den 15. november. Begge arrangeres på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

 

annonse

 

Nygaard fremhever at gjennom dette forskningssamarbeidet har AHO både hatt kontakt med et tverrfaglig miljø på Ås og eksperter fra rådgivermiljøene og treindustrien. Alle har bidratt med forelesninger og individuell veiledning til studentene.

– Vi  får oppdatert tverrfaglig informasjon som vi  bearbeider med akademisk og designmessig frihet. Målet har hele tiden vært at studentprosjektene skal vise hvordan ny teknologi kan integreres i helhetlige arkitektoniske løsninger. Dette er svært vanskelig å få til i tradisjonelle forskningsprosjekter, forteller Nygaard.

Bygg og eiendom må inn i den sirkulære økonomien

Utvalget skriver at Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 og å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Men Norge har i dag høyere utslipp enn i 1990.

Behovet for omstilling er stort, og tiden er knapp.

 

Utvalgets 10 prinsipper for politikkutforming

Enes man her kan det  utløse innovasjonskraft og investeringsvilje:

  1. Forurenser skal betale
  2. Utslipp og andre eksternaliteter skal prises
  3. Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre
  4. Det skal legges til rette for at forbrukere kan foreta informerte beslutninger
  5. Offentlige anskaffelser skal være grønne
  6. Planlegging og investeringer skal ta utgangspunkt i målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050
  1. Livssyklusperspektivet skal legges til grunn for offentlige investeringer og anskaffelser
  2. Nye lovforslag skal inkludere en vurdering av CO2-effekter der det er relevant
  3. Grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder
  4. Det skal rapporteres på det vi vil oppnå og det vi vil unngå

 

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen