Arkitekter må samarbeide med tømrermestere og entreprenører, og må da få faglig baserte tilbakemeldinger dersom materialvalg og løsninger åpenbart er svake og lite egnet i det aktuelle klima, beliggenhet etc.. Dersom de utførende ikke kan, eller unnlater å gi slike tilbakemeldinger, er man etter mitt syn i stor grad ansvarlig for eventuelle byggfadeser.»
Les også: Nyere trefasade råtner
Bygg- og tømrermestere i Norge og medlemmer av Byggmesterforbundet er ikke gode i å utvikle kollektiv kompetanse gjennom faglig basert meningsutveksling. Langt i fra, de er ekstremt dårlige på dette området.
Jeg har utfordret yrkesbrødre før og gjør det igjen: Er dere enige i sitatet fra kommentaren? Uenige? Hvorfor? Dette er et viktig spørsmål for oss som faggruppe. Derfor kast dere rundt, tenk, diskuter og send innlegg til Byggmesteren! Mindre enn tyve innlegg er altfor dårlig!
Vennlig hilsen
Anders Frøstrup
Tømrermester
4 kommentarer til “Synlige byggmestere – er det mulig?”
Jeg er veldig enig med deg Anders. Det er ikke uvanlig å få se dine meninger, men sjelden at jeg tar til ordene selv. Det er vel noe flere kan se seg enig i.
Som praktiserende arkitekt og ingeniør vil jeg si samarbeidet spesielt med byggmestre er verdifullt, da de er en yrkesgruppe som har stor innsikt i lokale forhold og erfaring på de gode løsningene som både er byggbare, men også hvordan de fungerer over tid.
Utfordringen er i de store prosjektene; der finnes sjelden en dyktig byggmester og dessverre blitt mer uvanlig å finne en håndverker med lokalkunnskap.
Likevel vil jeg si, at den mye praktiserte anvendelsen av anskaffelser, både offentlig og privat har seg selv å takke. Når det er kun pris en er målt på, skrevet på et stykke papir, så får du ikke de mest kompetente eller de beste løsningene. Bedre blir det heller ikke av kontraktsformen totalentreprise med eventuelt tilhørende bonuslønn-system. Forskningen viser at det da blir gått snarveier for å oppnå målsettinger med slike mekanismer i bunn.
Byggeprosesser har blitt en øvelse i praktisert jus, og håndverksfaget ser ut til å være av mindre interesse. Jeg håper denne trenden kan snu. Og da må vi stå sammen og løfte frem de gode løsningene ut over å henvise til NBI-blader.
Det er ikkje alltid så lett å endre på utførelsen. Ofte kjem byggmesteren inn først etter at løysingar er bestemt. Då kostar det gjerne litt ekstra å gå frå ei dårleg løysing til ei god og den utførande får ikkje utan vidare gjennomslag for å endre utførelsen.
Eg har også opplevd at det ikkje er aksept for endringar. Arkitekten har bestemt utførelse og løysingar.
Ja. Nå er det jo blitt slik at fagkunnskap sit hjå Arkitekter, Konsulenter, Takstmenn og ikkje minst NBI.
Lokalkunnskap har null verdi. I svært fuktigt klima som vårt. Høg RF i lufta. Me har og slagregn. Full storm og regn. Rett etter ein slik periode kan me få frost nokre få døgn og så på igjen med regn og vind. NBI sine tettinger rundt vindu holder ikkje hjå oss. Får lekasje.
Sibirsk Lerk. Moelven har vel og nå Malm Furu. Er tull å bruke slikt på Jæren og langs kysten. Indre østlandet og dalane som alt dreie seg om. Ja, der trur eg det går bra. Nå har me jo Undheim kapell og Jåttå vid. skule med store råteskader. Prata med Monier i dag. Dei har nå levert nye panner til 2 barnehager i Eigersund som var rundt 15 år og med pillråttent tretak. Vedlikeholdsfrie fasader er viktigt å få fram. Sjølv nytter eg Keboney. Det trur eg vil fungere. Har ikkje meir enn 6 års erfaring her enda, men det ser bra ut. Eg meiner at lokalkunnskap og lokal utførelse må meir fram og bli godkjente som bra løysinger.
Enig med både Anders og Per Steinar. det beste byggmestern får til er å si ifra, men endring er vanskelig.
Løsning er kanskje å få inn byggmesteren i planlegginga som en like viktig aktør som arkitekt og konsulent. Dette er noe av prisen/utfordringa av at alt er blitt veldig teoretisk og digitalisert. Det gode håndverk kommer litt i bakleksa. Alternative løsninger er vanskelig å få igjennom allerede i anbudsperioden.