I Norge har vi lang tradisjon for bruk av utvendig trekledning. Forventet teknisk levetid anslås til minst 40 – 50 år, når man forutsetter normalt vedlikehold. Likevel ser vi at det kan oppstå alvorlige råteskader på relativt nye kledninger.
Årsaken er ofte unødig bruk av skjøting av kledningsbord på stående kledning, eller feil utførelse. Helst bør man unngå skjøting av trepanel på værutsatte veggflater.
Så tett som mulig
Stående trekledning brukes mye. På nybygg og ved utskifting av kledning på gamle bygninger er det en forutsetning at kledningen monteres som en utlektet, luftet og drenert kledning. Kledningen skal fungere som veggens regnskjerm, og bør derfor alltid være så tett som mulig mot inntrengning av regnvann.
Innenfor lufte- og dreneringsspalten ligger vindsperresjiktet. På den måten oppnår man en «totrinns» tetning mot regn og vind. Dette gir en så klimarobust løsning at den kan benyttes over hele landet.
Skjøting innebærer risiko for fuktskader
Vanligvis vil det være mulig å få tak i kledningsbord på inntil 5 – 5,5 meters lengde. Hvis veggene er høyere enn dette, kan det være aktuelt å vurdere å skjøte kledningen. Dette er uheldig. Skjøtene utgjør en svakhet, og gir risiko for fukt- og råteskader. Årsaken er at vann suges kapillært opp i endeveden i skjøtene. Skjøter plassert langt nede på fasaden får størst vannbelastning og dermed størst skaderisiko, fordi alt vannet renner ned langs fasaden.
Med overflatebehandlet (malt, beiset) kledning, vil denne fuktigheten stort sett bare ha mulighet til å tørke ut mot hulrommet bak kledningen. En slik uttørkingsprosess går langsomt. Det gir mulighet for utvikling av råte i endeveden. Risikoen for at overflatebehandlingen sprekker opp og løsner er stor.
Dette er bakgrunnen for at vi i Byggforskserien advarer mot å skjøte stående trekledning. I anvisningene står det at «lengdeskjøt av kledningsbord bør unngås så langt det er mulig». Denne anbefalingen gjelder også ubehandlet trevirke. Endeskjøt på ubehandlet stående trekledning vil også gi mulighet for fuktoppsug i endeveden og risiko for oppsprekking og skjemmende synlige skjøter.
I stedet for å skjøte kledningsbordene, vil en teknisk sett bedre løsning være å dele opp veggen med horisontalt bånd (for eksempel vannbord) utenfor etasjeskille, slik at man kan benytte hele bordlengder uten skjøter. Husk klaring mellom kledning og vannbord/beslag.
Hvis skjøting ikke kan unngås
Hvis man, til tross for ovennevnte råd, likevel velger å skjøte kledningsbordene bør følgende retningslinjer følges:
- Bordendene skjåskjæres og skjøten plasseres på underliggende horisontalt spikerslag, se figur 1.
- Endeveden må mettes med flere strøk grunning «vått-i vått» og forsegles med overflatebehandling før den monteres (gjelder også kledning som skal stå ubehandlet). På den måten forebygger man fuktoppsug i endeved.
- Eventuelle skjøter må plasseres så høyt som mulig opp på fasaden. Da vil skjøtene få minst vannpåkjenning. I tillegg kan skjøtene få en konstruktiv beskyttelse i form av eventuelle takutstikk.
- Bord som skjøtes bør ha margsiden vendt mot samme side. Det vil hindre at bordene «kuver» hver sin vei, og man unngår unødig oppsprekking av skjøter. Margsiden bør vende ut.
Fig. 1: Skjøting av stående trekledning. Viser skjøt i overligger i en «tømmermannskledning» på ikke værutsatt sted. Ill. Byggforskserien 542.101 Stående trekledning
Les mer:
Byggforskserien 542.101 Stående trekledning