Tømrermesteren var innleder i debattmøtet. Det var også han som var foranledning for møtet etter at han skrev essayet «De manuelle» i Morgenbladet. Artikkelen handlet om håndverkernes svake stilling i kunnskapssamfunnet, og har skapt en stor debatt i Morgenbladet.
Les også artikkelen «De manuelle» i Morgenbladet
Ingen krise i fagutdanningen
Som én av få i den fullsatte salen, var ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen enig i Thortensens vurdering.
– Fagutdanningen er ikke i krise! erklærte Røe Isaksen og hevdet flere ganger at vi har håndverkere i verdensklasse i dette landet og en «fabelaktig» lærlingordning.
Besøk på det store fagskolesenteret Kuben i Oslo hadde også bekreftet dette inntrykket, sa kunnskapsministeren.
Han kunne likevel strekke seg til å si at yrkesutdanningen er under press, og mente arbeidslivet og utdanningsmyndighetene må finne ut hvordan utdanningen bedre kan matche arbeidslivets behov.
Les også: Viktig gjennomslag for vekslingsmodellen
Veksle mellom skole og arbeidsliv
Kunnskapsministeren åpnet også for at det må være nærmere forbindelse mellom teori og praksis i utdanningen og at fagutdanningen må foregå mer som en veksling mellom teori på skolen og praksis i arbeidslivet.
Selv om det siste kunne minne om innholdet i stortingsmeldingen om kunnskapsløftet, «På rett vei», som den forrige regjeringen utarbeidet, nevnte han ikke den med ett ord.
Besøk skolen igjen!
Flere debattanter ba Røe Isaksen besøke skolesenteret Kuben på nytt og snakke med flere der for å få et riktigere inntrykk.
– På skolen er lærerne fortvilet over situasjonen. Det kommer elever inn som knapt vet hvilken ende de skal holde hammeren i, og bedriftene vil ikke ta dem inn som lærlinger fordi de mangler helt grunnleggende kunnskaper, sa Ole Thorstensen.
Han sa praktiske fag må inn igjen i barneskolen for at det skal bli bedre, og høstet applaus for det.
– Ja, elevene må skyves gjennom skolen. Den videre opplæringen overlates til bedriftene, bekreftet Anders Larmerud, rørleggermester og leder i Oslo Håndverk- og industriforening.
Han var enig i inntrykket av at lærerne fortviler, og mente det bør være et krav til karakterer også til håndverksfagene: – For hvorfor skal fagutdanningen sitte igjen med elever som er uten karakterer? spurte han.
– Hadde det stått så dårlig til med akademiske fag, ville alarmen ha gått for lenge siden! sa Jonas Bals, malersvennen som nå er politisk rådgiver i Arbeiderpartiet.
Gjøre yrkesutdanning attraktiv
Bals hevdet at yrkesfagene brukes som dumpingplass for elever som er umotiverte, og konstaterte at det gir et dårlig lærlingsmiljø for den som er faglig interessert.
– Debatten om fagutdannetes lave status bør handle om å skape en god yrkesutdanning som blir attraktiv for ungdommen. I Arbeiderpartiet er vi stolte av å ha bygd utdanningssamfunnet, men ser at praktiske fag er kommet i skyggen, sa han.
Innleide kan ikke bygge landet vårt
Bals berømmet partileder Jonas Gahr Støre som hadde «gyldig grunn» for ikke å være med på debattmøtet:
– Han er den første politikeren som har sett at yrkesfagenes lave status er blitt et samfunnsproblem. Vi trenger noen som kan bygge landet, og kan ikke overlate det til innleide! poengterte han på Støres vegne.
Les også: Et folk som hutrer foran pc´en
Vil styrke fagarbeideren i alternativt budsjett
Kloke tanker fra en håndverker
2 kommentarer til “Satte ministeren på plass”
Jonas Gahr Støre er nok ikke den første i Norge til å se lavstatusen yrkesfagene har fått dei siste 10-15 årene. Det såg eg allerede når eg gjekk på videregående der eg var intressert i tre og bygge hus. Eg brydde meg katten om murstein, forskalingssnekring, graving osv. av det me hadde. I tillegg hadde me tilgang på gamle stillas, urgamle tettemetoder som Byggebransjen eller ihvertfall der eg jobba hadde forlatt mange år før.
Problemet er ikke bare at yrkesfagene har lavstatus lenger, det enkelte Byggefirma får ikke lenger tilgang på jobb og dermed sitter me der uten nokon form for utvikling. Det er kun de store som overlever og me små me er skvist ut i et marked der polakkene på mange måter har overtatt. Eg trudde aldri det var så gale, men når ser etter krisen i 2008 så ser eg hva betydning det har fått det at elektrikerne og rørleggerne nærmest har fått monopol på sitt arbeid og me som bygger har null igjen. Før kosta en elektriker og rørlegger det samme i timen som en tømrer nå er det over det dobbelte. Eg trur regjeringen må se på hva de kan gjere for å redde en næring i krise i tillegg til at me treng bedre håndtverkere.
Gamle boliger ifrå 1800-tallet bør få egen spesial skule på lik linje med Teknisk Fagskule for å holde et best og høyest mulig fagkunnskap på området.
Er J.G.Støre den første politikeren som ser at yrkesfagenes lave status er blitt et samfunnsproblem?
Om så er tilfellet er det flott, men da holder det ikke med tomt
politikerprat. Han må raskt ta noen klare og tydelige veivalg som bryter med den klamme enigheten som har eksistert mellom ALLE politiske partier fra begynnelsen av 1990-tallet.
Han må blant annet ta et oppgjør med kunnskapssynet som ligger til grunn for Reform -94 skapt av AP/G. Hernes og fulgt opp av alle regjeringer siden da.
Om du Jonas Bals klarer å få til det, vil du få få en plass i bygghåndverkernes «hall of fame».
Kanskje begynnelsen kunne være at J.G.Støre ba om å få møte
Utdanningsutvalget i Byggmesterforbundet?
Med hilsen
Anders Frøstrup
Tømrermester og lærebokforfatter