Yrkesfagutdanningen er ikke på fagenes og elevenes premisser, fastslår en forsker ved Høgskolen i Akershus, Grete Haaland Sund. Hun deltar i et evalueringsprosjekt som ser på fagopplæringen i den videregående skolen etter det såkalte kunnskapsløftet. Forskeren slår fast at elevene må få anledning til arbeidspraksis i det faget de vil utdanne seg i. Akkurat som arbeidspraksis skulle være noe å etterlyse i en yrkesutdanning!
Hun er også svært skeptisk til yrkesorienteringen som er så dominerende i det første året i den videregående skolen. Den spenner så vidt og bredt, for byggfag omfatter den så mange at vi knapt er sikre, var det 21 eller 22 fag? For elever som vet hva de vil, blir dette veldig ødeleggende for motivasjonen, fastslår forskeren.
Hun er sikker på at noe må gjøres med utdanningssystemet for at vi skal få den ønskete kvaliteten på fagarbeidere i framtida.
Det er også bransjefolk som refereres i temaartikler om kunnskapsløftet på midtsidene i denne utgaven.
Her er det eksempler på bedrifter som velger å hente elevene ut av den videregående skolen før de har begynt på andre skoleår. Bedriftslederne mener det er lettere å få gode fagarbeidere av dem med mer arbeidspraksis.
De ser også at andre år på videregående virker veldig demotiverende for mange av de unge. De henger rundt på skolen med musikk på øret, og med svært liten interesse for hva som foregår rundt dem. «Politikerne skulle bare visst» har vi hørt en oppgitt faglærer si.
Det kan kanskje virke som en fallitt for kunnskapsløftet at bransjefolk ikke ønsker den vanligste utdanningsmodellen med to år i skole og to år i bedrift.
Derfor kan nok skolefolk og -myndigheter vegre seg mot å ville snakke om en endring. Det vil ikke hjelpe stort at bransjen, som vet hvor skoen trykker, er ganske samstemt i at dette vil være en endring til det bedre. Kanskje til og med en helt nødvendig endring.
Med reformen kunnskapsløftet får elevene på yrkesfag muligheten til å gå videre til studiespesialisering. Men det er ikke alle som har det som noe mål i livet. De vil jobbe med hendene, og bryr seg ikke om den teorien som skal åpne for forlenget skolegang.
Det må den som fastsetter kompetansemål og læreplaner innse før vi alle sitter og hutrer foran PC-en vår fordi ingen klarer å skifte det knuste vinduet.
Per Bjørn Lotherington
ansvarlig redaktør i Byggmesteren.
Artikkelen er lederartikkel som er hentet fra Byggmesteren nr 12-09.
En kommentar til “Kommentar: Et folk som hutrer foran PC´en”
Trenger ikke å være forsker for å se at en stor del av ungdommen i Videregående skole er svært så umotivert. Det ser man på lang lei på kroppsspråket. De fleste har behov for å vite hvorfor man trenger den kunnskapen man må lære seg. Det er derfor et svært stort behov for å oppleve behov for en kunnskap og skjønne hvorfor det er viktig å kunne dette. Og dette behovet opplever man gjennom praktiske og relevante oppgaver hvor det oppstår situasjoner man faktisk blir nysgjerrig på ny kunnskap. Da er man i et godt æremiljø, i motsetning til når praksiselever må sitte på skolen å analysere dikt som ikke en gang læreren finns interessert i.