Den ferdige gildehallen i Borre er et imponerende syn der den rager 12–13 meter til værs. Vinkelen på det kirkesponkledde taket er 52 grader. Alle foto Dag Solberg.

Vikingenes gildehall

– En slik hall har aldri vært bygd før! Det sier byggmester Anders Frøstrup i Timber AS om gildehallen på Borre, hvis forgjengere har røtter tilbake til tidlig vikingtid på 800-tallet, men også tydelige spor av senere stavkirkebygg.

Det er ved de gamle vikinggravhaugene på Borre utenfor Horten i Vestfold det er reist et helt unikt trebygg, en gildehall utformet slik man forestiller seg at den så ut. Noen slik hall er aldri funnet. Men gildehaller er omtalt både i islandske og engelske sagaer.

Buet vegg

Det er en solfylt morgen vi møter Anders Frøstrup og byggeleder Øyvind Jacobsen utenfor den imponerende gildehallen som rager 13 meter til værs på det høyeste. Både utvendig panel og det tresponkledde taket er satt inn med tretjære og sola spiller i talløse sjatteringer i brunt.

Selv en dreven trebygger som Anders Frøstrup (t.h.) blir litt andektig foran gildehallen, her sammen med byggeleder Øyvind Jacobsen.
Selv en dreven trebygger som Anders Frøstrup (t.h.) blir litt andektig foran gildehallen, her sammen med byggeleder Øyvind Jacobsen.

Gildehallen ligger et steinkast fra Midgard kulturhistoriske senter, der arven etter vikingtida vises fram i ulike utstillinger. Det er også dette senteret som skal drifte bruken av gildehallen framover.

Byggherre for prosjektet har vært Vestfold fylkeskommune, et samarbeid du kan lese mer om nederst i reportasjen.

Flotte utskjæringer med tidsriktige motiver preger fasaden, og også søylene inne har slike utskjæringer.
Flotte utskjæringer med tidsriktige motiver preger fasaden, og også søylene inne har slike utskjæringer.

– År 820 er et referansetidspunkt for dette bygget. Det er tatt utgangspunkt i jernalderens langhus, men bygget har også elementer fra stavkirkene, som først kom 300 år senere, forteller Frøstrup. – Men ingen av de stavkirkene som står igjen i dag hadde buede yttervegger.

Den fasetterte ytterveggen er unik, påpeker han og fortsetter. – Langhusene var enkle konstruksjoner med lave yttervegger. Det er funnet skråstilte stolpehull, som tyder på at taket gikk ned til bakken.

I oktober var gildehallens vegger reist og takkonstruksjonen på gavlene var under oppføring. Før takoppløftet kunne påbegynnes måtte den midlertidige overbygningen med presenninger fjernes.
I oktober var gildehallens vegger reist og takkonstruksjonen på gavlene var under oppføring. Før takoppløftet kunne påbegynnes måtte den midlertidige overbygningen med presenninger fjernes.

Det hersker også en viss usikkerhet om hva gildehallene ble brukt til, om det var et sted for blot og avgudsdyrkelse eller om det også har vært brukt til kristne ritualer med tanke på den store høyden byggene hadde, unikt på den tid. Anders Frøstrup har sin klare oppfatning:

– Jeg tror det har vært en partykåk for storgutta!

Stiv konstruksjon

Den nye gildehallen er 33 meter lang, 9 meter bred på midten og 6 meter bred ved gavlene. Bunnsvilla har to notspor for innvendig og utvendig kledningspanel, og mellom kledningene ligger en vindsperre.

Den 33 meter lange ytterveggen går i en bue som gjør gildehallen tre meter bredere på midten.
Den 33 meter lange ytterveggen går i en bue som gjør gildehallen tre meter bredere på midten.

– Byggherren hadde bestilt mye av materialene før vi kom inn i bildet. Vi skulle gjerne hatt not og fjær på den innvendige kledningen. Nå ser vi at de 45 millimeter tykke og 300 millimeter brede kledningsbordene står og buer seg i ulik retning og gir en ujevn veggoverflate.

Fire stykk 9,5 meter høye søyler er sentralt plassert rundt et stort, åpent ildsted på gulvet midt i hallen. Søylene har tidsriktige utskjæringer på den nederste delen. Også flere steder på ytterveggene er det utskjæringer, som det til sammen er lagt ned rundt to årsverk på utførelsen av.

Det er en imponerende størrelse på hallen også innvendig, der bærekonstruksjonen er godt synlig. I midten et stort, åpent ildsted, som er eneste varme- og lyskilde.
Det er en imponerende størrelse på hallen også innvendig, der bærekonstruksjonen er godt synlig. I midten et stort, åpent ildsted, som er eneste varme- og lyskilde.

– Konstruksjonen har innvendig bæring, delvis ordinær bukkekonstruksjon, mens det indre rommet har en sperrekonstruksjon som minner om takkonstruksjonen til et grindbygg.

Et omgangstak på hver side av det sentrale takoppløftet er vesentlig for å stive av konstruksjonen. I disse ligger to kryssavstivninger på hver side som gjør konstruksjonen helt stiv.

– Slik oppfyller bygget kravene til statisk virke i Eurokode 5, og det er det ikke mange bygg fra den tid som kan vise maken til, påpeker Frøstrup.

Mye verkstedarbeid

Tømrer Sascha Bøhme har vært ansvarlig for det omfattende tegnearbeidet på prosjektet.

– Det meste er utført som todimensjonale tegninger, som dessuten har vært benyttet som arbeidstegninger, men noe er også utført i tre dimensjoner, forteller han.

Her i verkstedet ble delene til gildehallen bearbeidet etter mål av byggmester Jens Løge (t.v.) og hans medhjelpere, som fulgte tegningene laget av tømrer Sascha Bøhme.
Her i verkstedet ble delene til gildehallen bearbeidet etter mål av byggmester Jens Løge (t.v.) og hans medhjelpere, som fulgte tegningene laget av tømrer Sascha Bøhme.

Tegningsarbeidet er gjort i Timbers lokaler i Stokke. I verkstedet her er også det meste av materialene som har vært brukt kappet og bearbeidet etter mål. Dette verkstedarbeidet har vært ledet av tømrer og byggmester Jens Løge i Timber.

Det meste av materialene er kjøpt på rot og skåret på Haugstad sagbruk på Ra i Vestfold. Noe materialer er også levert fra Løten bygdesag og Villmarkssaga i Solør, mens sponen på taket er levert fra Materialbanken.

På selve oppsettingen av gildehallen har det vært opp til 8–10 ansatte involvert, samt 5 mann fra fylkeskommunen.

– Vi har benyttet mye bueknær, forteller Øystein Jacobsen. – Der disse har møtt veggkledningen, har det blitt noen heftige meddrag for å få en tett tilslutning.

Ved bruk av en pjål, innfelt, en enkel høvel man griper med begge hender, er det satt verktøyspor i materialene som er brukt i gildehallen, som på denne stolpen.
Ved bruk av en pjål, innfelt, en enkel høvel man griper med begge hender, er det satt verktøyspor i materialene som er brukt i gildehallen.
 Som på denne stolpen.
Som på denne stolpen.

Kirkespon

– Tresponkledningen på taket er skåret til med en tunge og har fått samme form som finnes på stavkirker, og kalles da også for kirkespon, forteller Anders Frøstrup.

Mens tretjæra på veggpanelet er strøket på i en blanding med 10 prosent linolje, så har hvert enkelt takspon ligget nedsunket en halv time i tjære som holdt 60 grader Celsius.

52 grader er helningsgraden på taket tekket med kirkespon innsatt med tretjære.
52 grader er helningsgraden på taket tekket med kirkespon innsatt med tretjære.

– Da vi skulle bære dem opp på taket måtte vi bære hvert takspon slik at det ikke lå inntil et annet, for da ville de klistre seg sammen, forklarer Jacobsen og viser at han klarte fire i den ene handa og to i den andre for hver runde.

Vi lot være å spørre hvor mange takspon som gikk med. Hvert takspon ble festet med en syrefast krampe.

– Ved leggingen av taksponene på taket som fulgte den buede ytterveggen, fulgte vi takfoten. Forskjellen i takbredden fra gavl til midten var for stor til at det var mulig å strekke og krympe omlegget på taksponene for å utligne forskjellen og få et likt antall rader med takspon, utdyper Øyvind Jacobsen.

Taksponet skal få en ny tjærebehandling til sommeren, og da skal det også blandes inn trekull i tjæra for å bedre UV-motstanden og for å gjøre tjæra tykkere.

Nyttig kunnskap

– Vi har stått på og gjort denne jobben som reell produksjonsbygging. Det har ikke vært noe seminarbygging, understreker Frøstrup, – Vi har vært effektive.

Jobben ble avsluttet etter seks måneders byggetid ved utgangen av januar.

I omgangstaket mellom yttervegg og takoppløft er det lagt inn kryssavstivninger som gjør hele konstruksjonen svært stabil.
I omgangstaket mellom yttervegg og takoppløft er det lagt inn kryssavstivninger som gjør hele konstruksjonen svært stabil.

– Dette har vært utfordrende fagarbeid og ikke en jobb for helgevikinger. Mye av arbeidet har overføringsverdi til dagens arbeid for tømrere, sier byggmesteren som også er forfatter av lærebøker i tømrerfaget. – Jeg vil ha et helhetlig tømrerfag og ikke egne kulturminnehåndverkere på museene. Det er ”vanlige” håndverkere som har utført dette, påpeker Anders Frøstrup, og røper med sin betoning på ”vanlig” at disse håndverkerne nok har litt mer erfaring med slike trekonstruksjoner enn en gjennomsnittlig tømrer i bygg- og anleggsbransjen.

Etter hvert skal gildehallen få veggtekstiler, malte motiver og malte skjold som dekorering på veggene. Gildehallen skal brukes til ulike arrangementer i tilknytning til Midgardsenteret, som gilder, juleblot og festivaler. Den skal også leies ut til private arrangementer som bryllup og fester, kanskje primært i sommerhalvåret, da eneste oppvarmingskilde er ildstedet midt i hallen.

– Godt fornøyd

– Vi er godt fornøyd med arbeidet som Timber har gjort ved byggingen av Gildehallen, sier rådgiver Reidar Andersen i eiendomsseksjonen i Vestfold fylkeskommune.

Andersen forteller at Timber fikk oppdraget som en totalentreprise etter at det var utlyst som et offentlig anbud. Det er fylkeskommunene som har vært byggherre for prosjektet og sivilingeniør Andersen har koordinert arbeidet fra byggherrens side.

Søylene inne har forseggjorte utskjæringer.
Søylene inne har forseggjorte utskjæringer.

Funn på stedet

– Etter bruk av en georadar på området der Midgard historiske senter i Borre holder til, ble det funnet stolpehull etter to gildehaller. Dette samt historiske dokumenter ligger til grunn for en tenkt utgave av gildehallen, forteller Andersen. – Det er en blanding av byggeskikk fra vikingtidens 800-900-tall og 1200-tallets middelalderutgave av en stavkonstruksjon.

Totalt har gildehallprosjektet på Midgard kostet rundt 25 millioner kroner, inkludert to separate bygg med kjøkken og toalettanlegg.

Denne reportasjen kunne du lese i Byggmesteren 0413 og er et godt eksempel på faglig spennende artikler som våre abonnenter får hver måned. Prøv selv ved å bestille ditt gratis prøveeksemplar nå.

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen