Det sier rådgiver Rolf Dretvik i Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Han sier det er mye som må gjøres, og at bevilgninger fra riksantikvaren setter en begrensning på framdriften. En annen begrensning er tilgangen på kvalifiserte håndverkere.
– Hele restaureringsbransjen lider av at det er for få som kan gjøre dette, sier han.
Dretvik mener det må legges mye større vekt på opplæring av håndverkere til å restaurere fredete bygninger, og mener elever allerede i videregående skole må få et innblikk i dette.
– Det er derfor bra at Ellen Giskås er i gang med sin kompetanseoppbygging (næming), og at hun er flink til å ta inn lokale tømrere som kan lære å jobbe med slike bygg, sier han.
– Har vi kompetansen lokalt, blir den der og kan ta tak i sånne restaureringsoppgaver etter hvert. Det er mye bedre enn om det skal hentes inn ekspertise fra andre steder, poengterer han.
Hele gårdsanlegget
Ellen Giskås er byggeleder for det som nå gjøres med meieribygget. Seinere står restaurering av hovedhuset og sidebygningen som er kalt Witrup-låna for tur, også det blir hun byggeleder for.
Les også: Ellen leder langsiktig restaurering
Som en egen del av det som gjøres på denne gården, foregår det også store restaureringsarbeider på storlåven på gården, forteller Dretvik.
Her har ett firma hatt en stor jobb med gråsteinsmuren og et annet jobben med trebygget som er bygd i tungt bindingsverk – såkalt trøndersk sperrverk.
Rolf Dretvik sier det er mange gamle gårdsbygninger rundt om i landet som har store skader fordi eierne ikke makter å følge dem opp. De er bygd for en annen tid og annen bruk, og økonomien i landbruket gir ikke dagens eiere mulighet til å holde bygningene ved like slik forgjengerne deres kunne.
At bygningene er fredet, er i nasjonens interesse, derfor må også eierne få bistand til vedlikeholdet, sier han.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 6-10.
Les også: Ellen leder langsiktig restaurering
Egnet til å lære bort restaurering