På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet, tidligere BE, har Sintef Byggforsk og Meteorologisk institutt laget rapporten «Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge». Den sier at klimaendringene kan få dramatiske konsekvenser for bygningsmassen dersom det ikke iverksettes tiltak for å møte utfordringene.
Tilpasset regelverk
– Vi vil vurdere nye og andre krav når vi reviderer byggereglene. Jeg vil blant annet se på om tak må tåle mer snø. Dessuten vil jeg vurdere om det er hensiktsmessig å sette krav til materialer i de ytre konstruksjonene i bygg. Allerede nå vil jeg oppfordre byggenæringen til å utvikle framtidsrettede løsninger som tåler været og klimaet framover, sier statsråd Liv Signe Navarsete.
2,4 millioner bygninger vil ligge i områder med høy råterisiko om 90 år. Det er fire ganger flere enn i dag. Klimaendringene får konsekvenser for hvordan vi bygger og hvor vi bygger i framtida.
Verst for Vestlandet
Havnivået vil stige mest langs Vestlandskysten. Nedbørsøkningene vil i første rekke komme langs kysten av Vestlandet og Nordland, men også fylker som Buskerud, Oppland og Hedmark vil få en betydelig økning med over 25 prosent. Sesongmessig nedbør vil øke mest der nedbørsmengdene allerede er størst. Sør-Norge vil få mer nedbør om vinteren, mens Nord-Norge får mer nedbør sommer og høst.
Større snølaster
Vinternedbøren vil være våtere på grunn av mildere klima, og den vil øke i mengde. Konsekvensen av våt vinternedbør på snødekke kan være en kraftig økning av snølasten på tak. Det er særlig Sør- og Vestlandet som vil merke denne økningen i våt vinternedbør, og det vil ramme 280.000 innbyggere i 43 kommuner.
Oslo slipper ikke helt unna. Her vil stort sett alle bygninger gå fra klassen «moderat råterisiko» til «høy råterisiko» og omfatte rundt 125.000 bygninger.