Statsforetaket Enova kvalifiserer til å bli julenisse i år og for mange år framover. Det disponerer millioner i støtte- og tilskuddsmidler som skal gå til energireduksjon i norske bygninger. Seinest i revidert nasjonalbudsjett i juni, fikk foretaket mer enn doblet tilskuddsrammene sine.
Men hittil har støttetiltakene for det meste vært rettet inn mot næringsbygg. Begrunnelsen skal være at det er så mye mer å hente der enn i husholdningene. Det blir likevel underlig at en kjøpesenterkjede med milliardomsetning og et stort statlig kontorbygg trekkes fram som gode eksempler på godt plasserte støttepenger slik avdelingsdirektør Audhild Kvam i Enova gjorde på energikonferansen på Bygg reis deg.
Husholdninger kan derimot ikke regne med støtte om ikke de tar skrittet helt ut og bygger om til passivhus.
Et slikt krav er imidlertid med på å begrense folks innsats for energieffektivisering på egen bolig. Det nest beste blir det bestes fiende, for å si det sånn.
På den samme energikonferansen på Bygg reis deg, fikk vi tydelig demonstrert det. Et konkret eksempel viser at en husstand, som nå har et årlig forbruk på 41.000 kWh, får en merkostnad på over 400.000 kroner for å oppgradere huset til passivhusstandard. 400.000 kroner er altså hva denne husstanden må betale i tillegg til rehabiliteringen som den ville sette i gang.
I snitt vil merkostnaden for norske hus bli på omkring 270.000 om rehabiliteringen skal resultere i et energiforbruk som i et passivhus.
Det sier seg selv at man må ha både god råd og være svært entusiastisk for passivhus for å gå i gang med et sånt prosjekt.
De fleste norske husstander er ikke der. De kan ha god råd, men neppe så god råd at de vil bruke beløp som kan være omkring det dobbelte av hva en planlagt rehabilitering ellers kunne kostet for dem.
Entusiasmen for passivhusene er det også så som så med hos de vanlige boligeiere.
Komfort vil de ha, og lavere strømregning. Men det kan de oppnå uten så store inngrep og kostnadskrevende tiltak som om de skulle rehabilitere til passivhus. De kan dermed bidra til å spare miljø og energi, men oppnår likevel ikke status som passivhus.
Dermed har de heller ikke tilgang til støttemidler fra Enova. Hvis da ikke Enova bruker førjulstida på å pakke inn gode tilskuddspakker som kan tjene både den enkelte og norsk energiregnskap på noen års sikt.
Vi ønsker det inderlig, men er redd det ikke er realistisk. Ikke i år, heller.
Per Bjørn Lotherington,
ansvarlig redaktør
Lederartikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 12-11.
Les også: Urealistisk å bygge om til passivhus