Portugiserne protesterer mot konsekvensene av finanskrisa, mens Finansdepartementet her hjemme har problemer med å få forståelse for nødvendigheten av å bremse utlån også til boligformål.

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Lånefesten skal bremses

– Vi er enige, sier statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet om IMF vurdering av at det oppblåste, gjeldstyngede boligmarkedet er en av de største risikoene for Norge framover, i tillegg til spredningen av den internasjonale finanskrisa. Derfor vil departementet ha låneinnstrammingene som Finanstilsynet har foreslått.

Den andre truende risikoen for Norge er at den europeiske gjeldskrisa sprer seg. Det internasjonale pengefond, IMF, har uttalt seg om norsk økonomi i møte med finansminister Sigbjørn Johnsen.

 

Vil tappe lufta av boligbobla

Schjerva sier til Klassekampen at departementet vurderer nye, strammere låneregler for å tappe lufta ut av boligbobla, og det henter inspirasjonen fra rådene fra IMF.

I snitt har hver nordmann nå en gjeld som er dobbelt så stor som inntekten. Før boligkrakket i 1987-88 var gjelden langt lavere, kun halvannen gang inntekten.

– Nå ligger gjeldsgraden på et rekordnivå, og vi er svært sårbare for et plutselig ras i boligmarkedet, bekrefter Schjerva.

Nordmenns voksende gjeld er basert på en sterk framtidstro om at boligene skal fortsette å øke i verdi.

 

Flere innstramminger

Forslagene til innstramminger går blant annet ut på maksialt 85 prosent lånefinansiering av bolig og bankene skal forsikre seg om lånekundenes tilbakebetalingsevne også om renta går opp med fem prosent.

– Dette er ganske myke tiltak, så vi må vurdere flere endringer, sier statssekretæren fra SV.

Det er også aktuelt å begrense aksjeutbytte fra bankene slik at disse kan styrke sin egenkapital og stå bedre rustet om eller når nedturen i boligmarkedet kommer.

 

Tidligere har NBBL og KS gått ut og bedt om at i alle fall startlånene i Husbanken skjermes for kravet om maskimalt 85 prosent lånefinansiering.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *