Tidligere i høst ble det kjent at Finanstilsynet vil sette en grense for belåningsgrad på bolig til 85 prosent, mot dagens 90 prosent. Det førte til flere protester, blant annet fra bankene, KS og Norske Boligbyggelag, NBBL.
Lite mislighold
– Det er gledelig at Stortingets Finanskomite ønsker å verne om startlånet. Startlånordningen er opprettet nettopp med tanke på å gi vanskeligstilte og ungdom, som ofte mangler egenkapital, en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Innstillingen vitner om at Stortinget, i likhet med NBBL, ser at det faller på sin egen urimelighet dersom det forutsettes 15 prosent egenkapital for å få startlån gjennom Husbanken, sier Thor Eek i en pressemelding.
– Ettersom det er lite mislighold av startlån, og det er en relativ lav andel låntakere som har startlån, tror vi ikke dette er avgjørende med tanke på de økonomiske framtidsutsiktene. Men for målgruppen er ordningen særs viktig, påpeker Eek.
Mot boligpolitiske mål
Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, mener Finanstilsynets forslag vil fullstendig rasere et boligsosialt virkemiddel som fungere godt. KS har vært i kontakt med en rekke kommuner som sier at de har stor nytte av startlånet for unge i etableringsfasen og andre som sliter på boligmarkedet.
Startlån er et virkemiddel som brukes mer og mer. Ved utgangen av september hadde kommunene gitt lån til 4.056 personer, en økning på syv prosent. Husbanken har fram til september gitt kommunene nesten seks milliarder kroner i startlånmidler, skriver Aftenposten. Det er en økning på 14 prosent i forhold til samme tid i fjor.