Høyt og lavt etter fukt

– Synlig muggvekst på vaskerom, dårlig avtrekk fra bad og ingen ventiler utenom kjøkkenvifta i kombinert stue og kjøkken i andre etasje, konstaterer boliginspektør Roger Zachariassen. Han har gjennomført en innemiljøtest i en rekkehusleilighet nær Oslo.

Boliginspektøren ser at det er noen umiddelbare forbedringsmuligheter i boligen som den nye eieren flyttet inn i for bare to uker siden. Men før han avgir sin rapport, skal luftprøver analyseres og den innsamlete informasjonen systematiseres.

Rar lukt

Det unge paret med en liten baby vil være sikker på at det ikke er dårlig luft i boligen etter å ha kjent en mistenkelig lukt på badet. Derfor tok de kontakt med Anticimex for å få en ekspertuttalelse.
– Når vi nå kommer inn i boligen, vil jeg først ta en rask tur rundt i huset for å kunne kjenne eventuell lukt fra muggsopp. Det må gjøres med en gang, for nesa venner seg fort til slike lukter, og da kjenner man dem ikke så godt lenger, forklarer boliginspektør Roger Zachariassen i Anticimex.
Fukt er et problem i mange boliger, og årsakene kan være mange. Nesa er et fint instrument å bruke i starten av en inneklimaundersøkelse. Muggsopp avgir ofte lukt, men i dette tilfelle var det kanskje noe annet som boliginspektøren fikk snusen av fra ventilasjonskanalen i kjellerstua.

– Her kjenner jeg en søtlig lukt som kan tyde på en død smågnager i kanalen, antyder Roger Zachariassen ved inspeksjon av en av to luftekanaler i kjellerstua.

– Kjenner du den søtlige lukta, spør han og vinker journalisten bort til ventilasjonskanalen. Lukta kjennes tydelig.
– Det er lukta av en død smågnager, mus eller rotte, forklarer Zachariassen.
Huseieren, som også er til stede, rynker litt på nesa av opplysningen, men skjønner bedre hvorfor det er dårlig trekk i kanalen.

Bra på badet?

Den lukta huseieren hadde kjent på badet, var ikke der da Zachariassen sjekket. Huseieren kunne fortelle at det var god ventilasjon der, for det ble ikke dugg på speilet når han dusjet, og den fuktige lufta forsvant fort etter dusjen.

– Dusjer du med døra til badet lukket, spør Zachariassen.
Det bekrefter huseieren, som legger til at han åpner døra etter at han har dusjet for at den fuktige lufta skal komme ut.

– Det er ikke så lurt, må Roger Zachariassen fortelle. – Når du åpner døra, kommer den fuktige lufta ut i resten av huset. Den fordeler seg i hele boligen, og setter seg på de kaldeste flatene, som oftest på ytterveggen på soverommene, der den vil bli til dugg. Der vil det lett kunne oppstå muggvekst, forklarer boliginspektøren, som senere finner spor av soppvekst i vinduskarmen. Forekomsten er likevel så liten at det ikke er noen fare.

Ved måling av avtrekket, viser det en luftstrøm på 16 kubikkmeter pr. time i den ene kanalen som fungerer. Det burde vært 90, men verdier mellom 50 og 90 kubikkmeter er akseptable. Han foreslår en løsningen med bedre avtrekk fra badet ved hjelp av en elektrisk vifte koblet til den ene av to luftekanalene, og stenging av den andre kanalen. En større luftespalte under døra vil gi bedre tilførsel av tilluft til badet.

Etter å ha tatt en referansemåling av utelufta, tas ytterligere fire målinger rundt i huset. Hver måling registreres nøyaktig.

 

Synlig muggsopp

Vaskerommet har mekanisk avtrekk som beboerne selv må slå på, og som da fungerer bra. Likevel finner inspektøren synlig muggsopp under benken på ytterveggen mot terreng. Selv med godt avtrekk skal lufta gjennom en lang kanal som går gjennom hele husets bredde.
– Her burde det vært en kanal som gikk rett gjennom ytterveggen og ut i det fri eller en kanal som gikk over tak, mener Zachariassen.
Muggsoppveksten på ytterveggen skyldes kanskje inntrenging av dreneringsvann fra utsida av huset, som ligger i en skrånende tomt. I en stor tilstøtende kjellerstue er det litt malingsavflassing på ytterveggen i mur, som også kan skyldes dreneringsvann fra utsida eller kapillært oppsug fra grunnen.
– Jeg ser på overflatetemperaturen oppe og nede på veggen at det ikke er så store forskjellen, så da kan det være oppsug av fukt fra grunnen. Nå er tomta slik her at det er vanskelig å lage ny drenering på husets overside fordi det går fjell tett inntil ytterveggen og det er vanskelig å komme til med gravemaskin. Fukten her er beskjeden. Ved å etablere god ventilasjon og holde en viss temperatur her inne, behøver det ikke bli noe problem. Men man skal unngå å sette møbler, pappesker eller annet organisk materiale inntil ytterveggen. På slike ting vil muggsopp lett kunne etablere seg når det tilføres fukt.

Under benken på vaskerommet er det godt synlig svartsopp på veggen mot terreng. Innsig av fukt fra utsida kan være en mulig årsak.

Kritiske krypekjellere

Den standard inneklimatesten Roger Zachariassen gjennomfører i rekkehusboligen fra 1963 inneholder en rekke punkter som blant annet visuell sjekk, luftmåling og fuktmåling i fire rom og en utendørs referansemåling, sjekk av avtrekk, måling av overflatetemperatur på vegger samt et intervju med beboerne om helseproblemer knyttet til inneklimaet. Dessuten settes det ut en radonmåler i hver etasje som vil måle eventuell radonstråling over flere måneder.

– Vanligvis ønsker vi også å sjekke krypekjelleren, da denne ofte er opphav til inneklimaproblemer. Her har vi ikke tilgang, og det er synd, forklarer Zachariassen. – 75 prosent av krypekjellerne trenger utbedring, 25 prosent umiddelbart. Organisk materiale som tre eller papp som ligger her, gir ofte grobunn for muggsoppvekst. Vårt råd er å fjerne alt dette og legge plast på grunnen slik at fuktigheten ikke går opp i huset.

Mye dårlig rådgivning

– Dessverre ser vi mye dårlig rådgivning fra takstmenn og byggmestere som ikke forstår fukt fullt ut. De kan kanskje måle fukt, men ser den ikke i sammenheng med temperaturen på stedet, mener boliginspektøren.
Ved en relativ fuktighet på over 75 prosent, er det risiko for muggsoppvekst. Over 85 prosent relativ fuktighet er risikoen høy. Er den relative fuktigheten under 75 prosent, kan ikke muggsopp vokse. Imidlertid vil den relative fuktigheten øke dersom ytterveggene er kaldere. Ved lavere temperaturer øker den relative fuktigheten. Ved høyere temperaturer reduseres den relative fuktigheten.
– Duggpunktet, den temperaturen hvor damp setter seg som vann på overflater, varierer med temperaturen, men duggen vil først komme på de kaldeste flatene, som yttervegger eller i kjeller. 4,5 grader over duggpunktet  er muggpunktet, grensen for når det vil kunne forekomme muggsoppvekst, forklarer Zachariassen.

– Lavere temperaturer ute gir lavere temperatur på ytterveggene inne og derfor økt fare for mugg på ytterveggen om vinteren.
Med store møbler eller senger inntil yttervegger vil muggsoppfaren øke, fordi temperaturen bak disse blir lavere enn i resten av rommet. Særlig er soverom utsatt fordi mange her vil ha det kjøligere, og dermed vil varm, fuktig luft kondensere der.
Huseieren vil få en full rapport med resultatene av inneklimatesten ca. ti dager etter inspeksjonen, med forslag til tiltak der det er nødvendig. Så er det opp til huseieren hva han vil gjøre videre.

Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr 11-09, og er en del av fuktserien som har hatt nye artikler i hver utgave siden august i 2006.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *